wim logo

Hva kjennetegner et godt menneske? Hvordan kan et menneske bli godt? De fleste religioner forsøker å gi svar på disse komplekse spørsmålene. Og vesentlige deler av teologien i verdensreligioner som jødedommen, kristendommen og islam fokuserer et rent hjerte som definisjonen på godhet i et menneske. Koranen slår fast at det bare er et rent hjerte som vil bety noe på Dommedag.

Innenfor islam er det sufismen som berører de dypeste indre aspektene hos et menneske – relatert til hjertet i metafysisk forstand, åndeligheten og sinnet. Kristen askese og jødisk kabbala har tallrike paralleller til sufismen. De monoteistiske religionenes åndelige disipliner, med det rene hjertet som det endelige målet, har i realiteten en universell appell og begrenser seg ikke til religiøse mennesker.
 
I vår del av verden, preget av ubegrenset forbruk og tidvis kynisk pliktetikk, bør alle religiøse gjøre de rike, åndelige disiplinene i sine religioner tilgjengelig for andre.
 
Inngangsporten må kontrolleres
I grunnleggende sufistisk litteratur heter det at for å oppnå et rent hjerte og et friskt sinn, må inngangsportene til hjertet kontrolleres. Inngangsportene mottar stimuli fra det ytre som igjen påvirker vår underbevissthet, sinn og til slutt handlinger. Inngangsportene er blant annet våre sanser. Hva vi velger å se på påvirker for eksempel våre holdninger, noe reklamebransjen vet utmerket godt.

Erkjennelsen av påvirkningskraften til visuelle stimuli har ikke minst skapt aldersgrenser på voldsfilmer. På samme måte er hørselen en dør til vårt indre – hva vi hører på av musikk eller familie og venners tanker kommunisert gjennom ord har en effekt på oss – god eller vond.

Vårt eget språk, tungen, betraktes i sufismen også som en kanal til hjertet. Sufistene mener at om tungen brukes til å baktale eller lyve, vil hele hjertet eller sinnet gradvis ta skade av det. En annen sentral inngangsport til hjertet er seksualiteten. I den sufistiske tradisjonen vil både fravær og ukontrollert utløp av denne, gi et sykt hjerte.

Mange former for avhengighet
Essensielt for å forstå sufismens teori om inngangsporter til hjertet er menneskets tilbøyelighet til å venne seg til eller å bli avhengig av gitte handlinger. Nettopp derfor har vi fenomener som sex –, sukker – og spillavhengighet, i tillegg til rusavhengighet.

Moderne nevrobiologisk forskning har påvist at hjernens belønningssystem er avgjørende for å forstå de fleste former for avhengighet. Ulike opplevelser kan skape en ”liking” i dette systemet, noe som etterfølges av ”wanting” – en forsterket trang til å gjenta opplevelsen. Selv om man klarer å bli kvitt avhengigheten, vil menneskets minne generere en sterk motivasjon, ”craving”, for å gjenta opplevelsen.
 
En forhenværende alkoholiker som ser andre drikke på en fest vil kjenne seg igjen i dette. Hans luktesans og øyne blir inngangsport til hans indre bevissthet, hans metafysiske hjerte og starte en flom av reaksjoner.

Mange av oss søker balanse i livet, og verdensreligionene har lansert praktiske verktøy for dette – selv for de ikke-religiøse.
 
Skrevet av 
Muhammad Usman Rana
 
Artikkelen ble først publisert i Aftenposten 31. januar 2014.