Begynnelsen
Siden den spede begynnelsen på 1970-tallet har antallet muslimer i Norge vokst kraftig, og det finnes i dag en rekke menigheter. De fleste holder til i midlertidige bygg som gamle villaer, industribygg og lignende.
World Islamic Mission holder til i en bygning som er oppført for formålet. Dette var Norges største muslimske menighet, men per 1. januar 2024 var det 4 792 registrerte medlemmer. I dag har moskeen flere uteavdelinger som er tilknyttet WIM sentralt på Åkebergveien. Dette inkluderer filialer på Holmlia, Stovner, Strømmen og Jessheim.
WIM fremmer tradisjonelle islamske verdier samtidig som organisasjonen tar opp utfordringer i samtiden. Vi arbeider også for økt forståelse mellom muslimer og ikke-muslimer. Gjennom samlinger, seminarer, forelesninger, publikasjoner og digitale plattformer formidler WIM autentisk islamsk kunnskap. Med ulike undergrupper når vi bredt ut i samfunnet, slik at islams rike tradisjon kan fortsette å inspirere.
All vår suksess kommer fra Allah og Hans velsignelse over fellesskapet vårt.
Historie
World Islamic Mission ble etablert i oktober 1984 av muslimer med pakistansk bakgrunn som den fjerde muslimske menigheten i Oslo. Før moskeen i Åkebergveien 28 B stod ferdig, holdt menigheten til i gamle lagerlokaler i Urtegata, i Vahl videregående skole og i Borggata. Grunnsteinen til moskeen ble lagt 12. april 1991, men bygningen var først klar for innflytting i 1994/95.
Moskébygningen
Moskeen i Åkebergveien har et bruttoareal på 1 260 kvadratmeter fordelt på tre etasjer, galleri og to minareter. Det er plass til om lag 700 personer i moskeen, som er den nest største i Norge. Bygningen er i hovedsak finansiert av menighetens medlemmer og statlig medlemsstøtte, i tillegg til et omfattende dugnadsarbeid.
Utsmykning
Utsmykningen av bygningen er en kontinuerlig prosess. Veggene, både utvendig og innvendig, er dekorert med fliser fra Iran og Spania. Kalligrafi fra Koranen er et sentralt motiv på flisene, som pryder fasaden og frontveggen i hovedsalen. Flisleggingen ble utført hovedsakelig av iranske flisleggere. I ettertiden viste det seg at flisene ikke tålte det norske klimaet.
Gulvet i hovedsalen er dekket av iranske tepper, og en lysekrone fra Tyrkia pryder rommet.
