En kvinne fikk hennes månedelige blødning, som varte kun en dag. Etter dette får hun hvit utflod som varer kun en dag. Ofte får hun blødninger som varer en eller to dager. På bakgrunn av dette gjør hun ghusl. Men siden hun likevel antok at hennes blødninger kunne starte igjen, ventet hun helt til slutten av bønnetiden før hun utførte ghusl. Tilfeldigvis mistet hun denne bønnen. To dager seinere startet blødningene igjen, som varte i seks dager. Tatt i betrakting at hennes renhetsperiode mellom disse blødningene ikke varte i femten dager i strekk, regnet hun det som en blødningsperiode på ti dager sammenhengende, skal hun ta igjen sine bønner?
For det andre tatt i betrakting at hun har hatt en blødningsperiode på ti dager, hvor hun har tatt igjen bønnene (gjort qada) i to dager, kan disse bønnene regnes med? Hun tok igjen (altså gjorde qada) sine bønner i disse dager, da hun ikke visste at hennes periode ikke helt var over.
Assalamo alaikum,
For å svare på dette spørsmålet og andre spørsmål relatert til menstruasjon må en kunne grunnleggende prinsipper om menstruasjon. Nemlig:
1. Minimum menstruasjonsperiode er på tre dager. Det betyr at hvis blødningen stopper under tre dager, vil ikke dette bli regnet som menstruasjon.
2. Maksimal menstruasjonsperiode er på ti dager. Det betyr at hvis blødningen varer over ti dager, vil ikke dette bli regnet som menstruasjon.
3. Det er ikke slik at blodet skal renne konstant i løpet av menstruasjonsperiode. Det viktigste er den første dagen og den siste dagen blodet renner. Alle dagene mellom den første og den siste dagen regnes som menstruasjonsperiode. Hvis blodet for eksempel renner første dagen og deretter den fjerde dagen og deretter stopper blødningene blir dette regnet som fire dager med blødninger og vil behandles som menstruasjon.
4. Minimum dager i en renhetsperiode mellom to menstruasjonsperioder er femten dager. Uavhengig av hva slags konsistens eller farge det måtte ha. [Hashiya al-Tahtawi ‘ala Maraqi al-Falah, 1:199, Maktaba al-‘Ilm al-Hadith]
På bakgrunn av prinsippene over kan spørsmålet besvares følgende:
Når den opprinnelige blødningen startet antok hun at det var menstruasjon og ba ikke. Etter en dags blødning og en dags hvit utflod så hun ingenting mer. På bakgrunn av dette kan hun si at hennes blødning var unormal (istihada) og kan gjøre wudu (rituell mini renselse) og be. Hun trenger ikke å gjøre ghusl (dusje) for å utføre bønn. Dette fordi hennes blødning varte mindre enn tre dager og kan da ikke behandles som menstruasjon.
Deretter oppdaget hun blødning igjen den fjerde dagen. Siden det ikke var tilstrekkelig renhetsperiode mellom de to blødningene (slik som regel nummer 4 over) vil alle fire dager bli regnet som konstant blødning (slik som regel 3). Dette kan forklares slik at hun har hatt menstruasjon og dermed blir hennes bønn eller faste ugyldig.
Blødningen varer da videre i seks dager. Hvis den 4. dagen inkluderes vil dette komme opp i ni etter å ha sett blodet første gang. Etter dette må hun foreta ghusl (en rituell dusj) slik at hun igjen kan begynne å be.
Hun er ikke ansvarlig for å ha mistet noen bønn i løpet av ni dagers perioden og skal da heller ikke ta igjen noen bønn. Samtidig vil hennes bønn som hun tok igjen i den perioden være ugyldig, og hun må gjenta sine qada-bønner.
Det er en vanskelig situasjon for en kvinne som må ta igjen sine bønner. Noen lærde anbefaler kvinnene med å vente med å ta igjen bønn i denne kritiske perioden, hvor blødningen stopper etter en eller to dager og når en fortsatt antar at blødningene kan starte igjen. Men hvis en kvinne veit at hun ikke blir lei seg og mister motivasjon til å ta igjen sine bønner, sjøl om de er ugyldig i en slik periode, kan hun gjerne fortsette å ta igjen sine bønner i slike kritiske perioder.
Og Allah vet best.