Takk for din henvendelse.

Beskrivelsen av helsen din danner sannsynligvis grunnlag for at du ikke behøver å faste i ramadan. Det som gjelder i et slikt tilfelle er følgende:

Om den fastende blir syk skal det tas stilling til følgende: Klarer vedkommende å faste uten for stor anstrengelse, må fasten holdes. Men om det fryktes at sykdommen kan forverres, eller at fasten kan forårsake en forsinkelse i bedringen, må det ventes til man blir bedre igjen og så ta igjen de tapte fastene (gjøre qada). Om det ikke forventes en bedring i helsetilstanden, kan man unnlate å faste og gjøre opp ved å gi fidya til en fattig person for hver dag en ikke fastet. Koranen sier: ”Og de som ikke er i stand til å faste, kan frikjøpe seg ved å bespise en fattig”. (Koranen, 2:184)

Det vil si at for det første må du gjøre qada av alle fastedagene som du har gått glipp av i ramadan på en årstid da det er mulig for deg å faste. Om du ikke klarer å faste uansett lengde på dagen, kan du gi fidya for hele ramadan måneden. Beløpet av fidya er samme som summen av fitrah/fitrana som i år (2017) er enten kr 50 eller kr 150. Du kan velge et av disse beløpene og gange det med antall dager du ikke har fastet. Dette beløpet kan du gi til en fattig/trengende person.

Det er viktig å merke seg at frykten (f.eks. for sykdom eller dårligere helse) som legges til grunn for å stå over en faste i ramadan, må være basert på en overveldende sannsynlighet. Den kan enten utledes fra tidligere erfaringer eller skaffes hos en god muslimsk lege som ikke er kjent for sin syndighet (fisq). (Fra Imdad al-fiqh med noen modifikasjoner).

Og Allah vet best.

Wassalam

Najeeb ur Rehman Naz