Frykt for sykdom pga fasten

Spørsmål

Salam o alaikum warehmatollah. I Maraqi `l Sa`adat av Abu`l Ikhlas al Shurunbulali står det at følgende om ammede og faste: ” A pregnant women or nursing woman, with the condition for each that she have a legitimate fear (note 1) for the baby or for herself is exempted from fasting in Ramadan” Note 1: For the sick person, pregnang woman, and nursing woman, the condition for permissibility of breaking the fast is not simply a delusion of potential harm, but rather a legitimate fear, recognized by the Sacred Law. This entails either (1) past experience, even if of someone else with the same sickness (2) an obvious sign of potential harm, or (3) an opinion of a qualified Muslim physician who does not sin in public. The same would apply for a healthy person hat has a legitimate fear, based on one of the above indications of becoming ill ( Tahtawi2: 355, Durr 2: 116). Ibn Abideen adds that if one were to break the fast without one of the above indications, then he would have to perform expiation while most people are unfortunately completely unaware of this ruling (Radd: 2:116) I imam Nawawis bok al – Maqasid står det bare: Breast-feeding women who apprehends harm to herself can omit fasting. Vi har ikke mulighet å spørre en kvalifisert muslimsk lege som har kjennskap til Sharia. Vi har spurt tidligere, og det virker ikke som vedkommende i det hele tatt bryr seg om Sharia regler og vil helst at man ikke faster i det hele tatt.

Svare

Assalamu alaikum,

Takk for din henvendelse.

Mashallah, du har gått grundig til verks i denne saken og fått med noen av de viktigste referansene i denne problemstillingen. Jeg mener svaret ligger i spørsmålet ditt.

Ifølge din beskrivelse av situasjonen, faller vedkommende pasient under kategorien «an obvious sign of potential harm» (et åpenbart tegn på potensiell skade). Men dette er noe jeg selvsagt, ikke har mulighet til å avgjøre. Dette må pasienten selv ta stilling til om det ikke er mulig å få en troverdig diagnose fra legen.

Jeg ser imidlertid ingen grunn til å diskreditere legen du refererer til. Vi er ikke pålagt å vite om hvorvidt han bryr seg om Shariah eller ikke. Så lenge han er muslim og ikke bevisst begår noen synd i offentligheten, kan hans erklæring godtas.

Følgende sitat fra al-Fatawa al-Hindiya kan forhåpentligvis gjøre det lettere for deg å ta en avgjørelse:

Dersom pasienten frykter for sitt liv eller lemlestelse av noen kroppsdel, er det konsensus om at han ikke må faste. Det samme gjelder når han bryter fasten i frykt for å forverre eller forlenge sykdommen, så må han kun ta igjen fasten (kun qada uten kaffarah eller bot, senere når vedkommende friskner til), j.fr. al-Muhit. Kjennskap til frykten oppnås ved pasientens ijtihad. Og ijtihad er ikke kun en mistanke om noen skade, men en overbevisende reell oppfatning basert på symptom, erfaring eller beskrivelse av en ekspert muslim lege som tilfredsstiller de ovennevnte krav. Dette ifølge Fath al-Qadir. En frisk person som frykter sykdom på grunn av fasten, er å anse som en syk person, som nevnt i Tabyeen.» (al-Fatawa al-Hindiya).

Et annet alternativ er, som du skriver, at pasienten prøver å faste, men kan bryte den så snart han/hun innser at det blir uutholdelig.

Og Allah vet best.

Wassalam
Najeeb ur Rehman Naz

Besvart av:

Najeeb ur Rehman Naz