Spørsmål og svar

Assalamu alaykum I Hans navn som inspirerer til sannhet! Nei, det er ikke tillatt å håndhilse med motsatt kjønn i det hele tatt. Det finnes mange beretninger fra profeten (fred være med ham), der han aldri håndhilste med noen kvinne, tiltross for hans status som profet. All troskap [bay’ah] han tok var enten uten å holde hånden eller med et tøystykke knyttet rundt den. Han informerte kvinnene eksplisitt da de rakk ut sine hender til ham, at han ikke håndhilste med kvinner. [Se Muhammad Ibn Sa’d, The Women in Madina, Kapittel 1: The manner in which the Messenger of Allah received women’s allegiance] Følgelig, vi kan ikke finne noe å gå på for å forandre denne regelen. Mange ikke-islamske yrker er utbredt i forretnings- og næringslivet. Vi blir hele tiden spurt om det er tillatt å sitte ved samme bord som en klient der alkohol blir servert; om det er tillatelig å holde private møter med kvinner bak lukkede dører uten en tredje person til stede, utføre zuhr istedenfor jumu’ah dersom en er opptatt med møter når det er tid for khutbah; ta av hijab for å søke arbeid; barbere skjegget for slike årsaker og så videre; for å ikke nevne rente baserte lån. Denne listen er uendelig. Så, hvordan kan en person ønske å bli assimilert, og selge livet etter døden for noe som er kortvarig, livet på jorda. Ja, visse fatwaer (juridiske erklaringer) er å finne for disse sakene fra såkaldte lærde. Mye av religionen har allerede blitt satt på spill. Vi kjenner til en moske i en by i Calefornia der ”Islamic Dating” er fremmet. Deres praksis er støttet av tilsynelatende overbevisende logiske argumenter som høres veldig attraktive ut, men hvor langt kan man dra saken, og hvor mye av religionen vil gjenstå dersom denne kursen fortsetter å bli fulgt? Ingen har sagt at det er enkelt å følge religionen i det 21. århundre; hvorvidt man er i et muslimsk land eller i vesten. Sa ikke profeten (fred være med ham) at det vil komme en tid der en person som følger sin religion vil være liken som holder fast til glødende kull , og sa han ikke at denne verden er et fengsel for en troende og et paradis for en ikke-troende. En må huske at gjennom utholdenhet og avholdenhet fra synd [sabr ani’l-ma’siyah] er det store belønninger å tjene, til tross for tilsynelatende økonomiske eller liknende tap en kan pådra seg i denne verden. En vanlig amerikaner og folk i vesten [siden det å håndhilse med en kvinne er et større problem i Amerika og i vesten] er vanligvis veldig forståelsesfulle og innrettet etter andre menneskers religiøse krav. Hvis de blir informert på en høflig måte, vil de normalt handle med forståelse og er forberedt på å være mer imøtekommende. Dersom lærde begynner å tilby varsomhet og toleranse for visse saker som er strengt avklarte i Shari’a ved å unnskylde seg med at vi lever under moderne tider, hvordan vil da de originale kjennelsene i disse sakene bli fornyet? Sunna og korrekte skikker vil bli tapt for alltid og innovasjoner vil overta. De som forsøker å holde fast til de korrekte kjennelsene av Shari’a når det gjelder disse sakene vil føle seg isolert og svake. Derfor er må det understrekes at de tradisjonelle juristene som ikke er istand til å gi diskresjon i slike saker, ikke gjør dette på grunn av sneversynthet eller ignoranse. Det er kun for å beholde religionen intakt og fullstendig. Ja, dersom en eller annen i visse situasjoner er tvunget til å handle i strid med sunna, er det et personlig problem der tawba [anger] bør gjøres. Allah vil vise vei for enhver som frykter Ham. Og Han vet best. Oversatt av Khudija Mahmood, kilde: sunnipath.com

Waleikum assalam wa rahmtaullah, Jeg håper at du har det bra og er ved din beste helse og ved godt mot. Måtte Allah gi deg det gode og suksess i dette livet og i det neste. Det lovmessige basisen for dette i Shariah er at en kan ikke gjøre bruk av en annens eiendom uten deres tillatelse. Denne tillatelsen kan bli gitt eksplisitt eller implisitt. I de fleste land er det ikke gitt noen slike implisitte tillatelser for fremmede til å bruke folks private trådløse nettverk. Faktisk så er dette ganske ofte imot loven, og er generelt oppfattet som uetisk slik som studier har vist. Når det ikke er noen eksplisitt tillatelse til å bruke en annens eiendom er en muslim religiøst forpliktet til å utvise forsiktighet , fordi det er en annens eiendom og det er ikke tillatt å bruke deres eiendom uten eksplisitt eller klar implisitt tillatelse. [al-Bahr al-Ra’iq, 8:209 fra Abu al-Layth al-Samarqandi’s ‘Uyun al-Masai’l; al-Fatawa al-Hindiyya, 2:290 fra al-Muhit; Ibn Abidin, Radd al-Muhtar, 4:285 (‘Illmiyya ed.) fra Sharh al-Wahbaniyya and al-Khaniyya] Basisen til denne problemstillingen er ordene til Allahs profet (fred være med ham): «En muslims eiendom er ikke tillatt å ta uten deres tillatelse» [berettet av Ahmad, og andre] Og Allah alene gir suksess. Oversatt av Omar T, kilde: sunnipath.com

Walaikum assalam Jeg håper du er ved din beste helse og ved godt mot. Dette følger avgjørelsen av å beordre det gode og forby det onde. Den essensielle årsaken til å beordre det gode og forby det onde er å øke det gode og redusere det gale. Slik må det gjøres etter klartenkning og nøye vurdering av situasjonen og av mulige utfall. Til man er sikker på at ens ord eller handlinger er til nytte (i det minste bekrefte sannheten , selv om den ikke blir hørt) og uten skade, bør man ikke handle. De lærde trekker dette frem fra profetens ord (Allah velsigne han og gi han fred): «Den som tror på Allah og den siste dagen, la han si hva som er godt, eller være i stillhet». [Bukhari og Muslim] Imam Nawawi (måtte Allah være tilfreds med ham ) sa; Enhver lovlig ansvarlig person burde avstå fra å si noe unntatt fra når det er en klar nytte av å snakke. Når det å snakke og ikke å snakke er til like stor nytte, er det sunna å være i stillhet, for tillatt tale leder med letthet til det som er ulovlig og provoserende, noe som faktisk skjer det meste av tida og det er ingen erstatning for sikkerhet. Profeten (fred være med ham) sa: «Den som tror på Allah og den siste dagen, la han si hva som er godt, eller være i stillhet». Denne Hadith , hvis autentitet er samstemmig med Bukhari og Muslim, er en eksplisitt lovlig tekst som indikerer at en person ikke bør tale hvis det han skal si ikke er noe godt, altså at dets nytte er klar og tydelig for han.. Når det er tvil om at det er en fordel av å tale bør man ikke si noe som helst. Imam Shafi (måtte Allah være tilfreds med ham ) sa: «man bør først tenke over saken, og er man tjent med å tale, taler man, men hvis man tviler, er man i stillhet til nytteverdien er åpenbar. [Nawawi, al-Adhkar som oversatt av Shaykh Nuh Keller, Reliance of the Traveller, r.1.1] De viktigste av reglene som påbyr det gode og forbyr det onde Å påby det gode og forby det onde er en av de viktigste islamske plikter. Profeten (Allah velsigne han og gi han fred) advarte oss «påby det gode og forby det onde eller Allah vil la de verste blant dere styre de beste blant dere, og de beste vil fortrenge Allah og bli forlatt i uvisshet». Lærde tror at det å påby det gode og forby det onde er obligatorisk dersom man tror at personen vil lytte. Hvis en derimot tror at personen ikke vil lytte, er det anbefalt. Men derimot, hvis større skade eller en forverring av situasjonen fryktes , vil det være bedre (selv obligatorisk i noen tilfeller) å ikke si noe, fordi man lovlig velger den minste av to onde. Det ville være obligatorisk derimot, å hate det onde i ens hjerte. Med dette, hvis det pågår i ens nærvær (noe sånt som å høre på ulovlig tale) ville det vært obligatorisk å dra hvis det å stoppe (for eksempel å diskrè bytte tema) samtalen ikke er mulig. Likeså, hvis en søster ikke er dekt ordentlig, kan en ikke tillate seg selv å se på hennes hår eller lemmer. Likeledes hvis en bror har på seg veldig trange bukser kan man ikke se på (det veldig trange) området mellom navlen og knærne. Sayyidi Abd al-Ghani al-Nabulsi (måtte Allah være tilfreds med ham) advarer at den generelle profetiske i å påby det gode og forby det onde er å gjøre dette på en diskrè, ikke-spesifikk måte, for å skåne dens ære og følelser, som gjør galt, så mye som mulig. [fra Sharh al-Tariqa al-Muhammadiyya, Sayyidi Abd al-Ghani al-Nabulsi; Radd al-Muhtar, Allama Ibn Abidin; al-Hadhr wa’l Ibaha, Shaykh Khalil al-Nahlawi] Waleikum assalam Oversatt av Azim Qureshi, kilde: sunnipath.com

I Allahs navn, den mest Barmhjertige, den Nåderike! Å gå på kino kan ikke være uten ting som er mislikt eller rett og slett forbudt i islam, bl.a.: – å se på nakne eller halvnakne bilder av kvinner og/eller menn – erotiske og/eller seksuelle scener – musikk, som hos de fleste lærde er haram å høre på Disse er ting som er en fellesnevner for alle kinoer. Derfor er det umulig å finne en kino som ikke kjører filmer som inneholder denne type moralødleggende ting. Av dette kommer det frem klart og tydelig at å gå på kino er neppe forbudt i seg selv. Man kan gå på kino for å se på en film som har et godt budskap og fornuftig lærdom. Forutsetningen er at den er fri for alt det ulovlige. Siden det er nesten helt umulig, konkluderes det vanligvis med at det ikke er tillatt å gå på kino. For det er en generell regel i islam at i tillegg til at noe er forbudt, er alt det som kan føre til det forbudte også er forbudt eller frarådet. Slik at man har minst mulig risiko for å havne i det forbudte. Det er ikke slik at man har ingen fritidsaktiviteter i islam, eller det at man ikke skal ha det moro. Islam er for fornuftige leker og fritidsaktiviteter som tjener ens fysiske helse og/eller sunn fornuft, og er imot alt det motsatte. Og Allah vet best. Najeeb-ur-Rehman Naz

«Dere som tror, frykt Gud og ettergi utestående ågerrenter, så sant dere er troende. Om dere ikke gjør dette, er dere erklært krig fra Gud og Hans sendebud. Men hvis dere vender om, kan dere beholde den opprinnelige kapital. Dere skal ikke gjøre urett, men det skal heller ikke gjøres urett mot dere. Hvis noen er i vanskeligheter, så gi henstand inntil forholdene blir bedre. Men å ettergi som gave, er det beste for dere, om dere bare visste.» [2:278-80]

Nei, det er ikke tillatt å håndhilse med motsatt kjønn i det hele tatt. Det finnes mange beretninger fra profeten (fred være med ham), der han aldri håndhilste med noen kvinne, tiltross for hans status som profet. All troskap [bay’ah] han tok var enten uten å holde hånden eller med et tøystykke knyttet rundt den. Han informerte kvinnene eksplisitt da de rakk ut sine hender til ham, at han ikke håndhilste med kvinner. [Se Muhammad Ibn Sa’d, The Women in Madina, Kapittel 1: The manner in which the Messenger of Allah received women’s allegiance]