Til den Elskedes ihukommelse
drakk vi en vin,
som vi beruset oss i
før vindruen ble skapt.
Fullmånen er for den et beger
og den selv er en sol
som nymånen roterer;
hvor mang en stjerne kommer ikke til syne
når den blandes!
Var det ikke for dens duft,
ville jeg ikke blitt ledet til vinhuset,
og var det ikke for dens utstråling,
ville jeg aldri kunne forestille meg den.
Tiden har ikke etterlatt seg
annet enn et glimt av den,
som om dens hemmelighet var skjult
i de vises hjerter.
De sier til meg: «Beskriv den, for du
kjenner godt til dens sanne karakter.»
– Ja visst, om dens egenskaper
er jeg vel vitende:
Klarhet, ikke vann;
subtilitet, ikke luft;
lys, ikke ild;
og sjel, men ikke kropp.
Dens væren gikk forut
for alle tings tilblivelse – evigvarende;
ingen form finnes der
og ingen mønster.
Over seg selv bør han gråte
hvis liv er forspilt,
uten at han har hatt
lodd og del i den.
