Allah (Subhanahu wa Ta’ala) har skapt hele universet. Vår klode er en bitte liten prikk i forhold til Allahs svære skaperverk.
Allah (Subhanahu wa Ta’ala) har skapt hele universet. Vår klode er en bitte liten prikk i forhold til Allahs svære skaperverk.
Mennesket ble skapt og sendt til jorda som Allahs forvalter.[1] Det fikk æren av å være kronen på hele skaperverketes hode. Allah sier: ”Vi skapte mennesket på beste måte.” [2] I et annet vers står det følgende: ”Vi har vist Adams barn ære! Vi har latt dem reise over land og hav, og gitt dem gode ting til underhold, og gitt dem store fortrinn fremfor mangt som vi har skapt.” [3] og [4] Videre står det i Koranen at alt som fins i universet, lovpriser Allah: ”De syv himler og jorden og alle som er i dem, priser Ham. Og det finnes intet som ikke lovpriser Ham, men dere forstår ikke deres lovprisning. Sannelig, Han er Overbærende, Tilgivende.”
Det faktum at alle skapninger av Allah lovpriser Ham hele tida, er oppsiktsvekkende for mennesket, som er det beste av Allahs skapninger. En logisk og helt naturlig konklusjon av disse premissene er at når mennesket er den beste av alle skapninger, må det naturligvis tilbe Allah og lovprise Ham mer enn alt annet. Og det er nettopp det som også er formålet med dets skapelse. Koranen forteller oss: ”Og Jeg har ikke skapt djinner og mennesker for annet enn at de skal tilbe Meg.” [5]
Hva er salah?
Det arabiske ordet salah betyr bønn. Ifølge islamske sharia er salah den rituelle bønnen som er en av islams fem søyler. Det er berettet av Ibn Umar (måtte Allah velsigne ham) at Allahs sendebud (fred være med ham) sa:
Islam er basert på fem (prinsipper):
- Å bevitne at det er ingen som er verdt å tilbe foruten Allah, og Muhammad (fred være med ham) er Hans sendebud
- å forrette bønn (salah)
- å gi almisse (zakah)
- å utføre pilegrimsreise til Makka (hajj) og
- å faste i måneden Ramadan (sawm). [6]
Første befaling som profeten (fred være med ham) fikk etter troen om Allahs enhet (tawhid) var nettopp om salah. Den ble obligatorisk for alle muslimer i Meraj-natten, profetens (fred være med ham) himmelreise. Det står en lang hadith i Sahih Muslim som omtaler profetens himmelreise. Der står det følgende om salah:
”… Allah påla meg femti bønner i et døgn … (til slutt) sa Allah, Mohammad! Det er fem bønner i døgnet. Men for hver enkel av dem er det en belønning som er ti ganger større. Slik blir belønning for de fem bønnene så mye som belønning for femti bønner i et døgn.”
Det er for øvrig ikke mulig å gi en omfattende beskrivelse av de verdslige og åndelige fordelene ved den islamske bønnen. Det kan likevel oppsummeres i at bønnen er:
- en opplæring i disiplin og viljestyrke
- en årvåken påminnelse om Allah (dhikr Allah), (og forrett bønnen til Min ihukommelse!) [9]
- et frø for åndelig dyrkning og moralsk sunnhet
- en garanti mot uanstendighet og ondskap, mot avvik og villfarelse
- et uttrykk for takknemlighet overfor Allah
- et kilde av tålmodighet og mot, av håp og tillit. [10]
Nøkkelen til paradis
Enhver muslim som ber fem ganger i døgnet, og passer godt på dens ritualer og forutsetninger, blir tilgitt alle små ugjerninger og synder.
Abu Huraira (måtte Allah velsigne ham) forteller at profeten (fred være med ham) sa: ”Hvis noen av dere hadde en elv foran huset sitt og badet i den fem ganger dagelig, hadde det vært igjen noe skitt på kroppen hans?” Profetens følgesvenner svarte, ”Det hadde vært ingen ting igjen av skitt på kroppen hans.” Profeten (fred være med ham) la til: ”Det samme gjelder de fem bønnene. Allah utsletter synder av en person på grunn av dem.” [11]
Abu Dharr (måtte Allah velsigne ham) forteller at Allahs Sendebud (fred være med ham) gikk ut en dag om vinteren da blader av trær holdt på med å falle. Han tok en gren av et tre og (Abu Dharr sier) bladene begynte å falle. Profeten (fred være med ham) sa til Abu Dharr; ”Når man ber for å behage Allah så faller hans synder bort fra ham på samme måte som bladene faller fra trær”. [12]
I en annen hadith berettet av Jabir ibn Abdullah (måtte Allah velsigne ham) sier profeten (fred være med ham): ”Nøkkelen til paradis er salah, og nøkkelen til salah er renslighet (taharah).” [13]
Hensikten med bønnen
Det er så mange fordeler ved salah at det ikke er mulig å få greie på dem alle. Dens velsignelse rett og slett overstiger vår fatteevne. En av de viktigste hensiktene med bønnen for øvrig er at den hjelper oss å bli kvitt all ondskap og umoralske handlinger. Allah (Subhanahu wa Ta’ala) sier: ”Og utfør bønnen! Bønnen holder skjendighet og ondskap borte.” [14] Så, bønnens naturlige konsekvens er at man blir renset fra all type negative, umoralske og klanderverdige handlinger. Om det er slik at en ber men likevel ikke unngår slike handlinger, er det en bekymringsfullt signal for vedkommende. Profeten (fred være med ham) ble en gang spurt om hva det ovennevnte verset betydde, så svarte han; ”Om bønnen ikke stopper noen fra skjendighet og ondskap, så er det som om vedkommende ikke har bedt”. [15]
For at bønnene våre ikke går tapt, må vi prøve å utføre dem på en slik måte som det er anbefalt både i Koranen og sunnah (profetens sedvane). Koranen sier ”aqim al-salah”, og ”iqamah al-shai” betyr ”tawfiyato haqqihi”, å oppfylle absolutt alle krav og plikter. Det vil si å fullføre bønnen med alle dens forutsetninger og vilkår. Bønnens eksterne vilkår er at den må fullføres i overensstemmelse med profetens (fred være med ham) sunnah. Og dens interne krav er at man viser sin ydmykhet og hengivelse når man ber. Ifølge en velkjent hadith må man prøve å konsentrere seg på bønnen sin på en slik måte som om man ser Allah i sin bønn. Om det ikke blir mulig så er det helt åpenbart at Allah ser ham.
Men dette betyr selvsagt ikke det at man kan bare gi opp å be hvis man ikke klarer å bli et bedre menneske ved å be. Man skal alltid gjøre sin del og be uansett, og forlate resten opp til Allah. Han kan veilede oss på den rette veien når som helst. Det står i en hadith at profeten (fred være med ham) var fortalt om en ung muslim som ba og likevel begikk ondskap og stjal. Profeten Mohammad (fred være med ham) sa: ”bønnen kommer sikkert en dag til å holde ham unna alt det onde.” Etter noen dager var han et forandret helt menneske. Da profeten (fred være med ham) fikk vite om det, sa han: ”sa jeg ikke det til dere (at han kom til å unngå ugjerninger på grunn av salah)?” [16]
Men profeten (fred være med ham) har også brukt sterke ord mot de som ikke konsentrerer seg godt nok på bønnen, og dermed ikke er i stand til å gjøre sin bønn fruktbar. Han (fred være med ham) sier: ”Hvis bønnen ikke holder en unna ubeskjedenhet og misgjerninger, tar den ham vekk fra Allah, og den forårsaker sinne av Allah fremfor Hans glede.” Også i Koranen står det noe enda mer betenkelig for denne type muslimer. ”Vé dem som holder bønn, men som ikke samler seg om den.” [17] Så det er veldig viktig at man ber med en oppriktig intensjon og passer godt på bønnens krav og forutsetninger.
[1] Koranen, 2:30
[2] Ibid, 95:4
[3] Ibid, 17:70
[4] Ibid, 17:44, 24:41, 59:24 osv
[9] Koranen, 20:14
[14] Koranen, 29:45
[15] Tafsir Ibn Kaseer
[16] Shah, Pir Muhammad Karam, Zia-ul-Quran, 1978, bind 3, s. 537
[17] Koranen, 107:4-5