Ibrahim ibn Adham

Ibrahim ibn Adham var kongen av en provins kalt Balkh i nordøst-Persia på 800 tallet. Det sies at han i begynnelsen av sin karriere var så velstående at soldatene hans bar skjold av gull, og palasset hans hadde en prakt og elstand enestående i historien. Det er mange beretninger om Ibrahim ibn Adhams reiser og bragder. Ikke alle historier kan med sikkerhet tilskrives Ibrahim ibn Adham, men alle historiene har noe å lære bort, alle har en moral, og en visdom.

Ibrahim ibn Adham var kongen av en provins kalt Balkh i nordøst-Persia på 800 tallet. Det sies at han i begynnelsen av sin karriere var så velstående at soldatene hans bar skjold av gull, og palasset hans hadde en prakt og elstand enestående i historien. Det er mange beretninger om Ibrahim ibn Adhams reiser og bragder. Ikke alle historier kan med sikkerhet tilskrives Ibrahim ibn Adham, men alle historiene har noe å lære bort, alle har en moral, og en visdom.

Lengselen etter det guddommelige

Det er noe inni oss alle, som lengter. Presis hva vi lengter etter, kan være vanskelig å sette ord på. Hvordan er det mulig å beskrive en lengsel etter noe som er uendelig, uskapt, og absolutt? I følge islam hjelper Allah (Gud) oss på vei ved å lyse opp veien vi må gå for å oppnå det lengte. Veien stråles opp ved at Han sender budbringere med sitt lys.

Mennesket bruker språket som et redskap til å forstå verden. En kan ved hjelp av språket trekke seg tilbake fra verden og reflektere over den fra en avstand. Fornuften vi har fått, kan dermed gjøre det den ble skapt for, nemlig å fundere, kategorisere og sammenlingne verden. Språket brukes for å forklare verden, den utvikler seg med tiden, og den variere fra sted til sted og samfunn til samfunn. Den er altså subjektiv og avhengig. Så hvordan beskrive Gud som er uavhengig alt på en objektiv måte uten å gjøre urett mot Ham. Dette er kanskje grunnen til at når Gud selv beskriver seg selv i ord gjennom sine budbringere, legger Han til; «Om alle trær som på jorden er, var penner, om havet, og syv hav til i tillegg var blekk, ville ikke Allahs ord være uttømt.  Allah er mektig, vis.» [Koranen 31:27] Er det da mulig for mennesket å noen gang virkelig kjenne sin Skaper? Har søkingen noen hensikt? Ja, sier de som har funnet Ham.

På jakt etter den absolutte kjærlighet har mennesket aldri gitt opp. Så lenge vi har vært på jord har vi søkt etter vår Skaper. Men ikke alle har kunnet løsrive seg fra hverdagslivets tilsynelatende trygghet og tatt steget ut til det ukjente på jakt etter Ham. Ikke alle har det som trengs. Når en av oss så tar et slikt skritt, en som gir opp alt skjært i livet sitt, for å begi seg å vandre i skogene etter sannheten, blir vår interesse fanget.Vi blir interessert i en slik person, og vi ønsker å se om vedkommendes streben bar frukter eller om alt var forgjeves. Dette fordi vi selv har et ønsket og håp om å selv en dag ha mot nok til å løsrive oss fra våre verdslige bånd, eller i det minste ikke føle oss bundet til verden, og begi seg ut på å finne oss selv og dermed vår Skaper. Ibrahim bin Adham våget å gjøre dette, og han fant, og dermed fanget interessen til hundre tusener som ble værende igjen.

Ibrahim ibn Adham har vært beundret av mange. Gjennom historiene hans har hundre tusener av muslimer og ikke-muslimer fått vekket lengselen til det guddommelige som har ført dem på den rette vei, den vei som Han har beredt glede. Gjennom sin vandringer opplever Ibrahim ibn Adham utrolige ting som en etter en gir ham ny visdom. Han blir etterhvert en sufi mester og en av Guds nære venner.

Sheikh Junaid Baghdadi som ansees som kongen av alle spirituelle sheikher gjennom tidene, måtte Allah være tilfreds med ham , sa om Ibrahim ibn Adham:” Det er Ibrahim ibn Adham som holder nøkkelen til enhver kunnskap om den spirituelle reisen til Allah.”

Kongen av Balkh

Ibrahim ibn Adham var kongen av Balkh, som var en provins i Persia. En natt mens han sov i rommet sitt fylt med gull, sølv, silke og andre kostbare artikler, ble han vekket av at noen beveget seg på taket. Han ropte etter soldatene sine, men ble forbauset over at ingen svarte hans kall. Ibrahim ibn Adham henvendte seg da til personen på taket og spurte hvem han var, og hva han gjorde på taket hans midt på natten.

“Jeg leter etter kamelen min!” svarte mannen.

“ Hvordan kan kamelen din ha havnet på taket til slottet mitt?” spurte Ibrahim ibn Adham forbauset og med en skarp stemme.

“Det at jeg leter etter kamelen din på taket ditt er like skrullete som det du driver med. Du leter etter det guddommelige mens du er omringet av luksus i palasset ditt.”

“Dette er ingen gjestgiveri eller motell! Dette er palasset mitt.“ Sa Ibrahim ibn Adham klart fornærmet.

“Hvem levde her før deg?” Spurte mannen på taket, uten å bry seg om at Ibrahim ibn Adham var irritert.

“Faren min” sa Ibrahim ibn Adham.

“Og før ham igjen?”

“Bestefaren min”

“Og før ham igjen?”

Slik fortsatte mannen på taket å spørre helt Ibrahim ibn Adham hadde forklart hvem som hadde bodd her i flere generasjoner før ham.

“Hvor er dem nå?”

“De er alle døde nå” svarte Ibrahim ibn Adham.

“Hvis det er tilfelle, at folk kommer og går fra dette huset for å gi plass til noen andre, skjønner jeg ikke hvorfor du er så knyttet til dette stedet. Dette er jo ingen ting annet enn et krypinn eller et gjestgiveri.” Sa mannen på taket og forsvant. Det sies at denne mannen på taket var Hadhrat Khidr, måtte Allah være tilfreds med ham.

Vekkelsen

Ibrahim ibn Adham kunne ikke helt fatte at dette virkelig hadde hendt ham. Det hele hadde kanskje vært en drøm? Han bestemte seg for å gå på jakt. Under jakten mens de drev etter en antilope, ble Ibrahim ibn Adham skilt fra sitt følge. I det han tilnærmet antilopen, stoppet antilopen opp, snudde seg og sa med en vennlig stemme “ Var dette du ble skapt for? Eller var det dette du ble befalt å gjøre?” Selv den dag i dag brukes disse ordene i den islamske verden til å få folk forført av livets fristelse til å stoppe opp og tenke seg litt om.

Det var i dette øyeblikket at Ibrahim ibn Adham bestemte seg for å vende om, underkaste seg Allahs vilje og følge profeten Muhammad (fred være med ham) sine fotspor. Han ga opp hele kongeriket sitt, og gikk i lære under Hadhrat Fazeel bin Ayaz. Hadhrat Fazeel bin Ayaz var en sufi helg, som hadde stolt på Allah som den perfekte Venn og Beskytter og stupt ut i Hans hav av kjærlighet med lukkede øyne. Og da han åpnet øyene fant han seg i fullstendig lykke og i trygghet, og han innså at selv om han hadde druknet i Hans hav av kjærlghet, så var han mer i livet enn det han noensinne hadde vært før. Gud forlater ikke den som legger sin lit til ham.

Hadhrat Fazeel bin Ayaz hadde vært en fryktet ransmann. En dag skulle en handelsmann begi seg ut på en reise gjennom territoriet til Hadhrat Fazeel bin Ayaz. Folk advarte ham mot å dra. Men handelsmannen svarte med at han hadde hørt at Fazeel bin Ayaz var en mann som fryktet Allah, selv med alle sine grusomheter.

Under hele reisen resiterte denne handelsmannen den Hellige Koranen. Når han kom frem til det stedet Hadhrat Fazeel bin Ayaz holdt sitt skjul, var han i ferd med å resitere følgende fra Koranen: “Er ikke tiden inne for dem som tror, at deres hjerter viser ydmykhet for Allahs påminnelse og den sannhet Han har åpenbart, så de ikke blir som dem som tidligere ble gitt Skriften, hvem tiden falt lang og deres hjerter forherdet seg, så mange av dem ble syndefulle.” [57:16]

Da Hadhrat Fazeel bin Ayaz hørte dette, og han skjønte at tiden var inne for ham å snu om på livet. Dette ble altså vendepunktet for den fryktede raneren, som ble til Hadhrat Fazeel bin Ayaz, elsket av alle og en av Guds nære venn, og læreren til Ibrahim ibn Adham.

Vandringen

En dag mens Ibrahim ibn Adham befant seg i skogen, kom djevelen til ham i en gammel manns skikkelse og prøvde å skremme ham med å fortelle om alle farene i skogen og hvor vanskelig det ville være for ham å overleve uten noen middel for transport, penger eller mat. Ibrahim ibn Adham forstod at dette måtte være Satan [shaitan] og svarte med å kaste fra seg det lille han fortsatt hadde av sølvmynter fra lommen sin.

Ibrahim ibn Adham vandret 4 år i skogen. Det var også i denne perioden at Ibrahim ibn Adham møtte og gikk i lære under profeten Khidr Allah være tilfreds med ham. Det var profeten Khidr måtte Allah være tilfreds med ham, som lærte Ibrahim ibn Adham Guds attributter [ism Allah] og førte ham til store spirituelle høyder.

Ibrahim ibn Adham forsaket materialismen totalt [zuhd]. Han hevet seg over prestisje, anseelse, og rang, og han så alt i verden som utspringet og kontrollert av Allah. I en slik tilstand er det umulig å bli stolt eller bli hovmodig, da alt en gjør og oppnår er i realiteten Allahs verk og kan ikke tildeles seg selv. Men det krever stor strebelse [jihad] og riktig veiledning for å nå en slik tilstand.

For enhver muslim er det obligatorisk å rense hjertet sitt. En skal rense hjertet sitt fra negative trekk som for eksempel sjalusi, gjerrighet, kjærligheten til denne verden, ikke stole på at Allah forsyner en osv. Ens ytre skal gjenspeile ens indre, og begge skal være gode. Hvordan man gjør dette er mindre viktig så lenge dette gjøres innenfor den islamske lovgivningens [sharia] grense. Men en bør være beredt til å tråkke på sitt ego og kjempe mot sine lyster. ”Gjør meg ikke til skamme på den dag da alle gjenoppvekkes, den dag da verken rikdom eller barn gagner, kun den som kommer til Allah med et rent hjerte.” [26: 87-89]

Noen spurte om Ibrahim ibn Adham noen gang fikk oppfylt sitt ønsket? Ibrahim ibn Adham svarte ”Ja, to ganger. Den ene gangen befant jeg meg i en båt. Jeg hadde på meg gamle klær, filler, håret mitt var langt, ugredd og skittent. Jeg var i en slik oppfatning at alle i båten enten lo av meg, eller følte synd på meg. Spesiell en person i båten kom bort til meg med jevne mellomrom og dro meg i håret for å krenke meg. Denne personen gikk så langt som å late vannet sitt på meg. Dette foregikk helt til jeg nådde en glede som var hinsides jeg noen gang hadde følt.

Den andre gangen hadde jeg også på meg filler, det var kaldt og det regnet. Jeg kom til en moske i en landsby, der ble jeg nektet adgang. Jeg gikk fra moske til moske, men alle nektet meg adgang. Kulden krøp helt inn til mine mindre organer. Jeg ble ydmyket, og når jeg ikke taklet kulden mer søkte jeg ly ved et ild som varmet opp vannet for et bad. Jeg prøvde å varme meg opp ved ilden. Røyken gikk fra under meg oppover skjorten og ut fra kragen. Jeg og klærne mine ble helt svart av soten. Denne natten fikk jeg også oppfylt ønsket mitt.”

Kunnskap

Ibrahim ibn Adham gikk også i lære hos Imam Abu Hanifa, Allah være tilfreds med ham. Imam Abu Hanifa er grunnleggeren til Hanafi lovskolen. Imamen var den første som kategoriserte, og lagde en metodikk for å dedusere situasjonsbetingede løsninger fra de hellige skriftene. Imamen hadde også stor innflytelse på Imam Shafi og Imam Malik som begge er grunnleggere av andre lovskoler.

Tidene har forandret seg, mens historiene til Ibrahim ibn Adham vil alltid være relevante for enhver tid. Ibrahim ibn Adhams visdom blir referert til av lærde den dag idag. Hadhrat Sheikh Muhammad Ali Hajweri har skrevet om Ibrahim ibn Adham i sitt mesterverk Kashf al-Mahjoob, og det finnes sufi ordener [tariqa] som bygger på Ibrahim ibn Adham. Mennesket har vært det samme gjennom tidene, det har følt de samme lystene og det samme begjæret etter makt, rikdom og et evig liv uten å bli stilt til ansvar for sine handlinger. Mens realiteten er at «Han står ikke til ansvar for hva Han gjør, men de står til ansvar» [21:23]

En dag mens Ibrahim ibn Adham befant seg i et marked i byen Basra i Irak, ble han omringet av en folkemengde som sa: ”Og deres Herre sier, «Be til Meg, Jeg vil bønnhøre dere.»” [40:60], vi ber til Herren men vi blir ikke hørt. Ibrahim ibn Adham svarte at grunnen til det var at deres hjerter hadde dødd, og grunnen kan sammenfattes i 10 punker. De spurte ham om hva de 10 grunnene var, og han svarte:

1. Dere har akseptert Allah, uten å oppfylle Hans krav
2. Dere resiterer den Hellige Koranen, uten å sette dens lover ut i praksis
3. Dere elsker profeten Muhammad fred være med ham, men dere setter dere imot profetens familie
4. Dere påstår at dere tar Satan som deres fiende, mens i realiteten er dere i fred med ham
5. Dere påstår at dere ønsker paradiset, men dere gjør ingenting for å oppnå den
6. Dere påstår at dere er redd Helvete og dens  Ild, mens dere har i realiteten hoppet i den
7. Dere har vært opptatt med å kritisere andre, mens dere har vært uviten om deres egne feil
8. Dere påstår at dere ikke elsker denne verden, men dere løper etter den med grådighet
9. Dere innrømmer dødens realitet, men dere forbereder dere ikke til den
10. Dere begraver deres døde, men dere tar ikke lærdom av det

Måtte Allah den Nåderike være tilfreds med Hadhrat Ibrahim ibn Adham. Og fred være over profeten Muhammad, hans familie, hans etterkommere og alle muslimer til dommens dag.