Hva er oppriktig anger?

Spørsmål: 

Hvordan kan man vite at en virkelig er angrende, fordi jeg føler meg dårlig på grunn av mine synder og ber om tilgivelse (synd begått i fortiden) men da tenker jeg at jeg kun ber om tilgivelse for å unngå å havne i helvetet eller angrer jeg fordi jeg virkelig er lei for det? 


Svar: 

 

Wa alaikum assalam,

Allah den Høyeste sier: ”Omvend dere alle til Gud, dere troende, så det må gå dere godt!” (24:31).

Og Han sier: ”at dere må be Herren om tilgivelse og omvende dere til Ham”(11:3) og ”Dere som tror, vend dere mot Gud i oppriktig bot!” (66:8).

Profeten (måtte Allah velsigne ham og gi ham fred) sa: ”Den som angrer for [sine] synder, er som aldri har syndet.” (Ibn Majah, 3240). Han sa også: ”Samvittighetskval er anger.” (Ibn Majah, 4242 og Ahmad 3387)

Abu Hurayra (måtte Allah være til lags med ham) har berettet at Allahs sendebud (må Allah velsigne ham og gi ham fred) sa: "Allah vil vende seg mot enhver som omvender seg i anger før solen står opp fra samme sted den gikk ned.” [en profeti på dommedagen] (Muslim)

Imam Barkawi, den store ottomanske hanafi faqih (lærd), grammatiker og sufi, definerte anger (tawba) i hans Tariqa al-Muhammadiyya som:

”Å vende seg fra begjæret om å synde, med den faste beslutning om ikke å gå tilbake til den, i eksaltasjon av Allah og frykten for Hans straff.” (Al Bariqa fi Sharh al-Tariqa, 3.139).

Forutsetningene for anger

Forutsetningene for anger er velkjente:

  1. Forlate synden.
  2. Ha dårlig samvittighet for å ha begått synden.
  3. Bestemme seg for aldri å gå tilbake til synden.
  4. Innfri rettighetene eller returnere gods man har fratatt andre på uriktig vis (dersom angeren angår rettighetene til en annen person).

Hvis disse forutsetningene virkelig blir innfridd, kan en forvente at syndene blir tilgitt. Likevel er det meget viktig at man er oppriktig varsom med å innfri sine forutsetninger. Det er anbefalt å  ofte søke om tilgivelse, og angre seg hver gang synden faller en inn.
 
Hvis man fortsetter å begå synden, bør man finne opphavet til den og eliminere den. Hvis man eksempelvis begår en bestemt synd på grunn av sin omgangskrets, vil det være nødvendig å forlate slikt selskap eller omdefinere ens forhold til de som inspirerer til denne synden.
 
Så, hva er oppriktig anger?

Ibn Hajar skriver at Qurtubi siterte 23 ulike definisjoner i hans tafsir på oppriktig anger (al-tawba al-nasuh). Ibn Hajar nevner de mest vesentlige:

  1. Umars (måtte Allah være til lags med ham) ord om å ”begå en synd og aldri returnere tilbake til den.”
  2. Å hate synden og be om tilgivelse hver gang den faller en inn, slik Hasan al-Basri (måtte Allah velsigne ham) sa.
  3. Qatadas (måtte Allah velsigne ham) ord: ”Å være genuin og sannferdig i ens anger, noe som Imam Bukhari har valgt som definisjon på oppriktig anger”
  4. Å være sannferdig i sin anger.
  5. At man er bekymret for at ens anger ikke blir akseptert.
  6. Å være slik at det ikke er nødvendig å angre på nytt igjen.
  7. At den er basert på både frykt og håp, og ledsaget av vedvarende tilbedelse.
  8. Lik punkt syv, men i tillegg forlater de som medvirket en til å begå synden.
  9. At synden ”forblir foran ens øyner” (betyr at man ikke glemmer den) (Ibn Hajar, Fath al-Bari)

 Oversatt av: Javaria T., kilde sunnipath.com

Spørsmål & svar

  • Siste svar
  • Mest leste
  • Høyest rangert

See all..

See all..

See all..

София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3