Hadith om profeten Moses` klær - autentisk?

Spørsmål:

Jeg har et spørsmål, som jeg håper du kan hjelpe med å belyse. Jeg kom i diskusjon med en onkel som satte spørsmålstegn ved Hadith. Da jeg spurte hvorfor, så referete han til undernevnte Hadith og sier at det høres rart at Allah skulle tilrettelegge en handling hvor profeter skulle vises naken. Denne hadithen som det er snakk om er hvor hazrat Musa as's klær ble stjålet av en stein. Jeg har i tillegg også hørt om hazrat Noh's as sitt tilfelle hvor etter floden da verden hadde blomstret igjen, så var det en dag hazrat nooh sov hvor klærne hans løsnet. En av sønnene hans så dette og gjorde ikke noe, og lo heller av dette. Hazrat Nooh våknet og oppdaget dette og ga sønnen baddua, og det sies at den mørkhudede delen av befolkningen i verden er avkommet av denne sønnen. I det sistnevnte tilfellet har også en profet blitt sett naken. Derfor lurer jeg på a) om disse hadithene er ekte? 2) Hva kan grunnen til dette være at Allah lar en slik handling skje selv om det skjer med profetene. Det kan også være en mulighet at dette kan skje og være ekte fordi datidens tid var annerledes. Har hørt at å gjøre sajda for et menneske var tillat i tidligere Shariat (f.eks. under hazrat josef as sin tid da brødrene hans gjorde sajda for han i voksen alder). Med dette mener jeg at ting som vi nåtiden mener høres merkelige ut var kanskje ikke så merkelige i tidligere alder...? Håper du kan belyse dette :) 


Svar:

Assalamu alaikum,

Takk for din henvendelse.

Tradisjonen du har sitert i spørsmålet ditt, er en autentisk (sahih) hadith. Det er flere mufassirin (tafsir-eksperter), deriblant Imam Qurtubi (d. 1273), som har gjengitt denne hadithen i sine verk. Dessuten finnes denne hadithen bl.a. i følgende bøker: Sahih Muslim hadith 339, Sunan Tirmidhi hadith 3221, Sahih Ibn Hibban hadith 6211, Sunan Baihaqi og Musnad Ahmad (Allama Saeedi, Nematul Bari fi sharh Sahih al-Bukhari, hadith 278, bind 1, side 757), noe som bekrefter dens ekthet ytterligere. Hadithen gjengis her på norsk: 

Det er berettet av Abu Huraira (måtte Allah være til lags med ham) at Allahs sendebud (fred være med) sa: "(Profeten) Moses (fred være med ham) var en sjenert person og pleide å dekke sin kropp fullstendig på grunn av hans ekstraordninære skyhet. En av Israels barn såret ham ved å si: ‘Han dekker kroppen på denne måten bare på grunn av noe unormalt ved huden hans, enten spedalskhet eller skrotal brokk, eller en annen feil.’ Allah ønsket å frikjenne Moses for hva de sa om ham.

Så, en dag mens Moses var alene, tok han av seg klærne og satte dem på en stein for så å ta et bad. Da han var ferdig med å bade, gikk han etter klærne, men steinen tok hans klær og flyktet. Moses plukket opp staven sin og løp etter steinen og ropte til den: 'Stein! Gi meg mitt plagg! (Han fortsatte slik) til han nådde en gruppe blant Bani Israel som så ham naken, og fant ham det beste av hva Allah hadde skapt. Allah frikjente ham (på denne måten) for hva de hadde anklaget ham for.

Steinen stoppet der og Moses tok på seg sin kappe og begynte å slå steinen med stokken sin. Ved Allah, har steinen fortsatt noen spor av de slagene, tre, fire eller fem merker. Dette er hva Allah refererer til i Hans ord: "Dere som tror, vær ikke som dem som krenket Moses! Men Gud frikjente ham for det de anklaget ham for, og han var ansett hos Gud." (Koranen, 33:69) 

Imam Qurtubi bekrefter i sin anerkjente tafsir at med "krenkelse" i dette verset, menes den anklagen de hadde mot profeten Musa (fred være med ham).

Allama Ghulam Rasool Saeedi er en av samtidens fremste hadith- og tafsir-ekspert. Han har forfattet sharh (eksegese) både for Sahih Muslim og Sahih Bukhari, og skriver følgende om denne hadithen i Sahih Bukhari:

"Hadithen danner grunnlag for at det er tillatt å dusje naken på et sted hvor man er alene og det er ingen fare for at noen kan se deg. I denne hadithen er det også et bevis på at man, ved behov, kan vise sine private deler til andre, som for eksempel for medisinsk behandling eller for å få seg frikjent for noen alvorlig anklage. ... Denne hadithen beviser også at Gud har skapt profetene i beste fysiske form, uten noen svakhet. Så, deres utseende/fysikk (surat) er også vakker slik som deres karakter (sirat) er overlegen" (Allama Saeedi, Nematul Bari fi sharh Sahih al-Bukhari, hadith 278, bind 1, side 757).

Om noen spør at det er forbudt (haram) å avdekke sine intime kroppsdeler selv for et alminnelig menneske, hvordan kan dette ha skjedd med en profet som Hazrat Musa (fred være med ham)? Svaret på dette er at det er vår sharia (som setter forbud mot nakenhet). I Banu Israels sharia var det tillatt å dusje nakent foran andre. Men profeten Moses pleide å dusje alene kun ut av hans kyskhet og beskjedenhet (Allama Saeedi, Sharh Sahih Muslim, bind 1, side 1032, ifølge Allama Badr al-Din Ainis Umdah al-Qari).

Det er også verdt å merke seg at flere andre handlinger som er påbudt eller forbudt i vår sharia kan ha vært annerledes i tidligere tider. Et eksempel er sajda overfor et menneske, som ikke er tillat i vår sharia, men som var akseptert i Hazrat Yusuf sin tid (også Banu Israels sharia), hvor brødrene gjorde sajda for Hazrat Yusuf etter at de fant sammen igjen i datidens Egypt. Mangel på kunnskap om slike ulikheter mellom halal/haram i vår og tidligere sharia kan være med på å skape misforståelser og forhastede konklusjoner om hvorvidt en hadith er ekte eller uekete, og ikke minst tiltro til hadith på et generelt grunnlag. 

Det ovennenevnte er hva de forskjellige lærde mener om denne tradisjonen. Når det gjelder  din onkel du har hatt diskusjon med, er det ikke autentisiteten av denne hadithen eller denne type andre hadither som er problematisk for dem. For de har ingen vitenskapelig eller historisk grunnlag til å mene at denne eller utallige andre hadither ikke er autentiske. Det er faktisk hadithenes lovgivende autoritet de har vanskelighet for å forstå og godta.

Her må man betrakte to scenarioer: Enten godtar ikke de hadith i det hele tatt eller at de godtar noen, men ikke alle autentiske hadither.

I det første tilfellet, er det naturlig å stille følgende spørsmål til dem:

1. Hvordan vet de at Koranen er Allahs bok? Hvem har fortalt dem at det som står i Koranen er Allahs ord og det er den samme boka som ble åpenbart for profeten (fred være med ham)?

2. Hvordan vil de beskrive salah, zakah, hajj osv? Hvordan skal man forrette bønnen? Hvor mange enheter (rakat) må man be under de forskjellige bønnene? Hvilke stillinger og i hvilken rekkefølge skal de utføres? Hvor mye zakah skal man gi og hvor ofte? En gang, to, tre eller fire ganger i året? Eller kanskje kun en gang i livet? Hvordan skal man utføre hajj? Hva menes med ihram og hvordan skal den anvendes? Hvor mange runder skal man gå rundt Ka'baen? Når skal man til Arafat? Hvor lenge skal man være der og hva skal man gjøre der? Hvor ofte må man gjøre hajj, en gang i livet eller hvert eneste år om man har råd? (Sunnat-e-Khair-ul-Anam, side 60)

Men om de sier at de aksepterer noen hadither og forkaster andre, kan man lure på om hva deres kriterium for å akseptere eller forkaste en hadith er? Er det slik at de aksepterer kun de hadithene som er uproblematiske i forhold til deres synspunkter, og forkaster alle andre som ikke oppfyller deres hjemmesnekrede kriterier? Hva må jeg som en vanlig muslim gjøre?

Må jeg høre på disse fåtalls såkalte intellektuelle eller bør jeg følge konsensusen blant anerkjente eksperter i Islam, som ikke bare var faglige mestere, men også foregangseksempler på fromhet og rettskaffenhet? Disse var lærde av uvanlig høy kaliber som viet hele deres liv til å skille det ekte og troverdige fra det uekte og falske. En trenger bare å betrakte den kunnskapsarven de har etterlatt for å bekrefte deres overlegenhet i de islamske disipliner.

La oss nå se på noen koranske vers som understreker viktigheten av å følge profetens (fred være med ham) sedvane og pålegger muslimene å gå i hans fotspor. Disse versene er så klare at de ikke trenger ytterligere forklaring:

1. Si: «Om dere elsker Gud, så følg meg, Gud vil elske dere, og tilgi deres synder. Gud er tilgivende, nåderik!» (3:31)

2. Si: «Adlyd Gud og Sendebudet! Men vender de seg bort, så holder ikke Gud av vantro.» (3:32)

3. Dette er de grenser Gud har satt. Den som adlyder Gud og Hans sendebud, vil Han føre inn i paradisets haver, hvor bekker strømmer. Her skal de være og bli. Dette er den store seier. (4:13)

4. Dere som tror, når dere holder hemmelig råd, så rådslå ikke i synd og fiendskap og ulydighet mot Sendebudet, men rådslå i fromhet og gudsfrykt. Frykt Gud, hos Ham vil dere bli samlet. (58:9)

5. Den dag da deres ansikter vrir seg i Ilden, vil de si: «Hadde vi bare hørt på (gjort ita'at اطاعت  av) Gud og sendebudet!» (33:66)

6. Sier man til dem: «Kom til det Gud har åpenbart! Og kom til Sendebudet!» Da ser du hyklerne holde seg og andre borte fra deg så godt de kan. (4:61) 

Et annet utrolig viktig vers. Reflekter over dette nøye. Her sier Gud at profeten (fred være med ham) er den som påbyr de troende det som er rett og forbyr det urette. Med andre ord, har Allah gitt profeten myndighet til å avgjøre om hva som skal være påbudt eller forbudt for de troende. Priset være Gud de Opphøyde!

7. Min nåde omfatter alt, og Jeg vil gjøre den gjeldende for dem som viser gudsfrykt, som gir det rituelle bidrag og som tror på Vårt ord, for dem som følger Sendebudet, profeten fra folkene, som de finner omtalt hos seg i loven og evangeliet, og som påbyr dem det som er rett og forbyr det urette, tillater gode ting og forbyr de stygge, som tar fra menneskene deres byrder og lenker som de var under. De som tror på ham, styrker ham og hjelper ham, og følger det lys som er sendt med ham, dem vil det gå godt.» (7:156-7)

8. Ei heller taler han (profeten Muhammad) av eget påfunn. Men det (han taler) er intet annet enn en åpenbaring som er åpenbart! (53:3-4)

Måtte Allah gjøre det lett for oss å forstå essensen i Hans budskap og gi oss tawfiq til å følge i profetens fotspor. Dette er den eneste veien til lykke både i denne verden og i det hinsidige.

 

Og Allah vet best.

 

Wassalam
Najeeb ur Rehman Naz 

 

PS! For videre lesing om temaet, anbefaler jeg "Sunnat-e-Khair-ul-Anam" av Pir Muhammad Karam Shah al-Azhari. Dette er et mesterverk på urdu som gir svar på de fleste spørsmål som reises mot hadith og sunnah. 

 

Spørsmål & svar

  • Siste svar
  • Mest leste
  • Høyest rangert
Nov 09, 2016

Skilsmisse uten mannens samtykke

Spørsmål: Salam! Jeg har et spørsmål angående kvinnelig skilsmisse (khul''a). Hva er…

See all..

Jan 29, 2008

Hvordan bes istikhara-bønnen ?

AoA,Jeg har hørt at man skal gjøre istikhara før en viktig avgjørelse. Hvordan gjør man…
Sep 28, 2007

Beskyttelse mot svart magi

Jeg trenger veiledning og råd når det gjelder beskyttelse mot mennesklig svart magi og…
Jun 26, 2007

Platonisk vennskap

Jeg holder på å konvertere til islam og har et spørsmål angående min mannlige venn. Jeg…

See all..

See all..

София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3