Spørsmål:
Salam
Det er et spm som jeg intenst har lett etter svaret på. Det sies at på Shab-e-Barat bestemmes det hvem som skal dø det neste året. Hvis da en persons død inntreffer ved at han blir drept, hvorvidt er morderen skyldig i det? For det er jo allerede bestemt at personen skulle dø. Med andre ord, blir også "årsak til død/hvordan en skal dø" bestemt på den Hellige Natten.
Hva er det som egentlig skjer når sjelen og kroppen skilles fra hveradre?
Håper spørsmålet mitt var forståelig nok til dere kan gi et svar på det. Måtte Allah være med dere som jobber med denne siden og dermed sprer viktig kunnskap, Ameen.
Svar:
Takk for din henvendelse.
Første delen av spørsmålet ditt handler om skjebnen (qada og qadr). Under følger en kort beskrivelse av skjebnen etterfulgt av noen ord om Shab-e-Bra'at eller 15. sha'ban.
Angående Skjebnen stadfester vi to realiteter:
1. Allah er Skaperen av alt, inkludert mennesket og det mennesket gjør, altså dets handlinger.
2. Mennesket er moralsk ansvarlig, og handler på basis av sitt eget frie valg. En frihet som er gitt av Allah.
1. Allah er Skaperen av alt
Ser man overordnet på Skjebnen, står alt nedskrevet på Tavlen (al-Laoh). Allah har skrevet hvem som er av helvetes folk og hvem som er skapt for paradiset. Det er flere hadith'er som tyder på dette. Det er likevel ikke Allahs ønske å sende mennesker til helvete. Menneskene vil bli sendt dit som en konsekvens av deres egne frie handlinger og Allahs vilje og dom vil dermed bli satt ut i livet.
De lærde beretter at Allah har delt menneskene i tre grupper. Den første gruppen ble skapt for å manifestere Allahs Storhet, Vennskap og Gavmildhet. Disse er profetene som profeten Muhammad, profeten Jesus og profeten Moses (fred være med dem alle) og andre awlia (Allahs venner).
Den andre type kategori er dem som tror, men er svake i troen, og dermed begår mange syndige handlinger. Dem skal Allah manifestere sin Nåde og Barmhjertighet på.
Den tredje typen er de mennesker som nekter å underkaste seg Allahs vilje, til tross for at de har innsett klare bevis på at det må eksistere en høyere makt, som må være den ene Gud. Disse skal Allah manifestere sin Vrede på.
Ved litt selvrefleksjon vil vi alle klare å bestemme hvilken av disse tre gruppene vi har vårt kurs mot.
I både Sahih al-Bukhari og Sahih al-Muslim finner man en hadith berettet av Sahl ibn Sa`d at blant følgesvennene til profeten Muhammad (fred og velsignelse være med ham) var en fyr som kjempet modig sammen med muslimene i et slag. Mange muslimer begynte å tro at denne personen sikret sin plass i himmelen.
Når historien nådde profeten (fred og velsignelse være med ham), røpet han at denne mannen egentlig tilhørte helvete. En av følgesvennene valgte å følge med på denne personen som kjempet så modig (for å prøve å finne ut om grunnen). Etter en tid hadde han blitt så sliten og skadet at han ikke lenger klarte å holde ut med smertene. Han satte sverdet sitt på bakken med spissen mot brystet og trykket den inn. Han begikk altså selvmord.
Følgesvennen som bevitnet alt dette, gikk til profeten (fred og velsignelse være med ham) og utropte ”Jeg bevitner at du er Allahs sendebud” og fortalte hva som hadde skjedd. Profeten svarte ” En person gjør handlinger av Paradisets folk, slik folk oppfatter det, mens han egentlig er av helvetes folk. Og en person gjør handlinger av helvetes folk, slik folk oppfatter det, mens han egentlig er av paradisets folk. [al-Bukhari: 2898, og al-Muslim: 112]
Ved livets slutt
Dette er en realitet som flere lærde har felt mange tårer over. Folks hjerter er mellom Allahs to fingrer, og Allah beveger hjertet til folk dit Han vil. Profeten (fred og velsignelse være med ham) lærte oss en bønn: ”Allahumma musarrif al-Qulob sarriff Qulobana ala ta'atik” som betyr; "Allah, Du som omvender hjetene, omvend våre hjertrer til Din lydighet".
Profetens ord i hadithen” Slik folk oppfatter det” indikerer at den innvendige realiteten nødvendigvis ikke samsvarer med den ytre. En person kan gjøre gode handlinger, men det kan være et indre skjult og ondt aspekt ved ham som kan overvinne personen rett før døden, og omvendt.
Abd al Aziz ibn Abi Rawwad forteller at han bevitnet dødsleie til en som var kjent for å si: ”Det er ingen gud foruten Allah”. Men det siste han sa før han døde var at han ikke trodde på det vi trodde, og på dette døde han. Jeg gransket om livet hans og det viste seg at han pleide å drikke alkohol.
2. Mennesket er moralsk ansvarlig, og handler på basis av sitt eget frie valg. En frihet som er gitt av Allah.
Hvis vi ser på skjebnen fra vårt perspektiv, så er det klart at vi mennesker er holdt moralsk ansvarlig for våre handlinger i islam. Grunnen er at selv om skjebnen er skrevet og forseglet, så er den for oss ukjent. Hvis man reflekterer over dette så vil en forstå at en må slutte tanke-eksperimentet ved dette punkt, ellers havner man i en sirkel som går fra ”fri vilje” til "forutbestemmesle" og tilbake. Slik grubling har de lærde advart mot. Skjebnen er en realitet som ikke har blitt forklart mennesket. Vi har likevel blitt befalt om å tro på den.
Vi skal trekke dem til regnskap alle sammen for det de har gjort (Koranen, 15:92-93).
Vi vil altså bli dømt for våre handlinger. Fra erfaring vet vi at når vi har to valg foran oss, det ene, som vi vet fra åpenbaringen vil føre oss nærmere Ilden, og det andre et valg som vil føre oss til Paradiset. Ved en slik situasjon føler vi oss ikke tvunget av Skjebnen til å foreta det ene valget, framfor det andre. Vi oppfatter oss som frie individer, og det er nettopp som frie skapninger Allah vil dømme oss som.
”Men dere vil ikke, med mindre Allah vil. Allah vet, er vis. Han lar dem Han vil gå inn til Hans nåde. Men de urettferdige har Han beredt en smertelig straff" (Koranen, 76:30-31).
Som verset fra koranen ovenfor indikerer, når vi gjør gode handlinger, så er de en gave og nåde fra Allah En må derfor alltid være takknemlig for alt Han har gitt oss, i dette livet, og vil innshaAllah gi i paradiset i det kommende livet. Som flere sufier har påpekt; ”frykt og håp” er to nødvendige vinger som må være i balanse for at en skal kunne komme Hjem igjen til paradiset.
Det er ingen makt og kraft utenom Hans, og Han gir til hvem Han vil.
15. Shaban
Det er berettet fra vår herre Ali ibn Abi Talib (måtte Allah være tilfreds med ham) at profeten Muhammad (fred og velsignelse være med ham) sa: ”Når natten til 15. Shaban kommer, stå natten i bønn, og fast på dagen. Sannelig Allah ankommer ved solnedgang til himmelen og spør til soloppgang: ”Søker noen min Tilgivelse, så Jeg kan tilgi . Søker noen goder fra meg, så Jeg kan gi ” [Abd al – Razzaq og Ibn Majah 1388]
Vennligst klikkk på linken under for å lese mer om 15. Shaban.
http://www.wim.no/index.php?option=com_content&task=view&id=71&Itemid=8