Abu Hamid al-Ghazali (d. 1111)

Si til mine brødre når de ser at jeg har gått bort,
og gråter og sørger over meg:

– Tror dere at jeg er deres avdøde?
Ved Gud, den avdøde er ikke meg!

Jeg er en sjel og dette er mitt legeme,
som var min bopel og bekledning en stakket stund.

Jeg er en perle omgitt av et skall,
som jeg flyktet fra, øde og forlatt.

Jeg er en fugl, dette er buret mitt.
Det var et fengsel, som jeg omsider forlot.

Takk Gud for at Han satte meg fri
og gjorde i stand mitt hjem i himmelriket.

Før denne dag var jeg død blant dere,
så våknet jeg til live og kastet fra meg likkledet.

Jeg har reist av gårde og forlatt dere;
jeg tillater meg ikke å ta deres hjem til bosted.

I dag samtaler jeg i all hemmelighet med en forsamling,
jeg ser sannheten klart og tydelig.

Stående foran Tavlen kan jeg lese og se
alt som var, alt som er og alt som nærmer seg. 

03 a

 

Min mat og drikke er én og samme;
dette er en hentydning, det må dere forstå!

Det er ikke snakk om en velsmakende vin eller honning,
heller ikke vann, men en melk.

Tenk ikke at døden er døden – tvert i mot,
den er livet og det endelige mål.

Vær ikke redde for at døden skal inntreffe,
for den er ikke annet enn en avreise herifra.

Om dere frigjør dere selv fra det kroppslige,
vil dere se sannheten med egne øyne.

Forbered dere så godt dere evner uten å miste motet;
han er ingen vis person som mister motet nå.

Dere må tro det beste om den nåderike Herren,
da vil dere lønnes for strevet, og komme i sikkerhet.

Slik jeg ser det er jeg ingen andre enn dere,
og min overbevisning er at dere er meg.

Kilden til våre åndedrett er den samme,
det gjelder også kroppene: de er én, og innlemmer oss alle.

Enhver godhet som finner sted er en gave til oss,
men enhver ondskap er vår egen feil.

03 b

 

Så vis meg nåde og vær nåderike mot dere selv,
vær også klare over at dere kommer etter meg.

Jeg ber Gud om å forbarme Seg over meg
– Gud signe en trofast venn.

03 c

 
София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3