Vi er alle samlet her i dag for å minne og sørge over de omkomne etter terrorangrepet i Oslo og på Utøya. 76 liv gikk bort i denne tragiske handlingen. Disse 76 personene etterlater seg gråtende, sørgende og fortvilte slektninger, venner og medborgere.
Dette er en hendelse vi aldri kunne forestille oss her i Norge. Et angrep på hjertet av demokratiet. Kynisk drap på unge mennesker som hadde hele livet foran seg.
Det utenkelige ble en realitet. Disse livene har ikke gått tapt. Vi skal ikke la dem gå tapt. Blodet av de uskyldige vil puste i oss alle et nytt liv.
Et liv hvor vi tar vare på våre gode verdier. Verdier som fred, åpenhet, toleranse, gjensidig respekt, og ikke minst nestekjærlighet og medmenneskelighet.
Et liv hvor vi hjelper hverandre til å oppfylle våre drømmer om et godt, fredfullt og harmonisk samfunn.
Et allerede godt og fredelig norsk samfunn, skal vi gjøre enda bedre på alle måter. Det var ingen tilfeldig handling, grepet av øyeblikket. Det var et nøye kalkulert og lenge planlagt angrep på det flerkulturelle, åpne demokratiet som Norge har.
Det er viktig at samfunnet reagerer. At vi markerer vår avsky fra den type grusomhet sånn at slike ytterliggående handlinger, og selv tanker ikke kan få lov til å pleies og utvikles videre.
Kronprinsen sa i går: "Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning."
Dette er ord vi må legge merke til og tenke godt over, når vi nå går inn i fremtiden.
Vi er samlet her i Guds hus, på tvers av religioner, kulturer og etnisitet for å sørge over de døde. Vi er et mangfoldig samfunn, og vi minner idag en mangfoldig gruppe av uskyldige ofre.
Dette er en tragedie. Ikke bare for oss i Norge, men for hele verden uavhengig av nasjonalitet, religion eller verdensdel. Det var et angrep mot hele menneskeheten.
Det som har skjedd er bare så urettferdig, ingen har rett til å ta et annet menneskets liv. Ord som ufattelig, trist, grusomt føles for smått til å beskrive det som har hendt. Vi henvender oss til Gud, og ber for de pårørende og fremfører våre dypeste kondolanser til dem.
Najeeb ur Rehman Naz
26. juli 2011
26. juli 2011