Moske eller Musalla? Moskeens status

I dagens vestlige samfunn har mange muslimske organisasjoner egne lokaler. Lokalene inkluderer blant annet bad, kjøkken, toaletter og en bønnehall, eller musalla. I mangel på kapital, leies det gamle industri- eller forretningslokaler, et hus, eller en leilighet som medlemmene samles i og der de utfører de fem daglige bønner. Noen ganger brukes disse også til sosiale sammenkomster, eller til å invitere kjente lærde som holder taler. Noen få har kjøpt disse lokalene, og kaller dem for en moské. Men hvilken av disse kan bli ansett til å være en moské, ifølge fiqh? Først og fremst bør vi bli enige om definisjonen av de to uttrykkene vi har benyttet oss av ovenfor. moské, og musalla.

bism

All ære tilhører Allah, den Allmektige. Fred og velsignelse være med profeten Muhammad, den siste av profetene, og måtte Allah være til lags med alle etterfølgere av profeten Muhammad (Allahs fred og velsignelse være med ham) og hans ætt.

I dagens vestlige samfunn har mange muslimske organisasjoner egne lokaler. Lokalene inkluderer blant annet bad, kjøkken, toaletter og en bønnehall, eller musalla. I mangel på kapital, leies det gamle industri- eller forretningslokaler, et hus, eller en leilighet som medlemmene samles i og der de utfører de fem daglige bønner. Noen ganger brukes disse også til sosiale sammenkomster, eller til å invitere kjente lærde som holder taler. Noen få har kjøpt disse lokalene, og kaller dem for en moské. Men hvilken av disse kan bli ansett til å være en moské, ifølge fiqh? Først og fremst bør vi bli enige om definisjonen av de to uttrykkene vi har benyttet oss av ovenfor. moské, og musalla.

Musalla
Ordrett betyr musalla et sted der man ber salah. En musalla er også et sted som ennå ikke er ment å være en permanent moské til dommedagen, med andre ord, et midlertidig bønne- og samlingssted, som man har intensjoner om å flytte ut ifra, straks man har økonomisk mulighet til å finne seg en fast plass. Muslimer kaller likevel slike steder for masajid (moskéer), noe som teknisk sett er feil. En musalla kan ikke anses å være en moské, og samtidig vil det heller ikke eksistere samme grad av belønning som bønn utført i en moské vil kunne gi.

Moské
En moské er et hellig sted, der belønningen for en bønn multipliseres med opp til 27 ganger eller mer, og det er et sted der Allahs barmhjertighet er konsentrert rundt. Det blir regnet som “det beste av alle steder” ifølge profeten Muhammad (Allahs fred og velsignelse være med ham). Ibn Abbas (må Allah være tilfreds med ham) forteller:

“moskéene er Allahs hus på jorda. De skinner opp mot innbyggerne i himmelen, på samme måte som stjernene på himmelen skinner ned på oss” (Tabarani)

En ekte moské, teknisk og lovlig sett, er et sted som er permanent dedikert til Allah. Til å brukes til salah, Koran-resitasjon, og for Hans tilbedelse. Bare det er et stykke land, som man har bestemt at skal permanent brukes til bønn, kan det kalles en moské.

Den store egyptiske hanafi lærde Allama Tahtawi sier:
“Vit at for at det (et stykke med land) skal anses som en moské, er det ikke nødvendig med en bygning (eller noen form for byggverk)” (Tahtawi, Kitab al-Waqf, Ahkam al-masjid og Qadi Khan 4:712).

Straks en moské er bygd, vil det for alltid være en moské og Allahs eiendom. Den kan overhodet ikke returneres tilbake, eller gjøres om til å bli eiendommen til et hvilke som helst menneske, selv ikke til dem som kan ha betalt for å få den bygd.

Hvis alle brukerne av moskéen dør bort, eller moskéen blir øde og ubrukt, vil den fortsette å være en moské til dommedagen, ifølge Imam Abu Hanifa og Imam Abu Yusuf. (al-Durr al-Mukhtār 3:371).

Profeten Muhammad (Allahs fred og velsignelse være med ham) sa: Hele jorda vil forsvinne på dommedagen, med unntak av moskéene, for de vil slå seg sammen med hverandre. (Sayyuti, Jam'i al-Saghir)

Nå når vi har gått igjennom forskjellen på en moské og en musalla, skal vi gå dypere inn på hva slags regler som gjelder for de to typer av bønnesteder. Da den ene har æren av å være Guds hus, gjelder det helt spesielle regler og manerer for denne.

Vi kan begynne med moskéen:

Hvilken del av en bygning skal være en moské, må bestemmes av en komité, eller en ansvarlig person som alle kan enes om. I tillegg så bør det settes av plass til å bygge toaletter, vaskeområder, lobby, lagerplass og eventuelt kjøkken. Disse rommene vil ikke bli regnet som en del av moskéen, selv om de befinner seg i samme bygning. Det er derfor teknisk mulig å benytte fremre halvpart av en hall som en moské, og bakre halvdel som en musalla. Når et sted er dedikert til å bli en moské, er alt over og under denne delen en shar´i moské. Dette betyr at ingen av etasjene over eller under moskéen kan brukes til annet enn en moské, og alle regler som gjelder en moské, tilfaller også disse områdene. Å bygge toaletter og bad, eller å drive med usømmelige aktiviteter over eller under moskéområdet vil ikke være tillat. Men det er mulig å ha toaletter og bad på alle etasjene, så lenge det er utenfor moskéområdet, dog i samme bygning.

Allama Haskafi skriver i al-Durr al-Mukhtār:
“Det er mislikt å ha sex over moskéen. Samtidig er det mislikt å urinere eller ha avføring over moskéen, fordi moskéen peker helt opp til himmelen“. Ibn Abidin legger til: “dette gjelder også for området rett under moskéen” (al-Durr al-Mukhtār ma’a Radd al-Muhtār 3:370). Ingen del av moskéen som er bestemt å være en moské, kan endres til noe annet senere. Hvis for eksempel ledelsen bestemmer seg for å bygge et lite rom i hjørnet av en moské til bruk som lager, vil dette ikke være tillatt. Selv om ledelsen kan si at de aktet å gjøre dette før moskéen var bygd, vil ikke deres utsagn telle i en rettsal (Radd al-Muhtār 3:371).

Lager eller vannreserver
En moské kan ha et lager over eller under bønnehallen. Et lagersted under moskéen er tillatt å bygge, så lenge denne brukes uten unntak for gjenstander som brukes i moskéen, som for eksempel bønnetepper, Koranen, eller mikrofon og lydutstyr. Det er også tillatt å ha varmtvanns beredere og lignende under moskéen. “Hvis de bygger en kjeller under moskéen og som er ment til å komme moskéen til nytte, vil det være tillatt, akkurat som i moskéen i Jerusalem. (al-Durr al-Mukhtār ma’a Radd al-Muhtār 3:370).

Tilholdssted eller bad over moskéen
Selv om det er tillatt å allokere visse deler av moskéen som rom for imamen, bør det ikke bygges bad, eller en leilighet for imamen, eller et kontor rett over moskéen. Dette fordi det er forbudt å ha sex, å tømme seg selv, urinere etc. over moskéen.

Små barn og unger i moskéen.
Det er haram å ta med seg spedbarn eller små barn i moskéen, hvis det er fare for at de vil tilgrise moskéområdet. Hvis de bruker bleier, og det dermed er mindre fare for at de vil tilgrise moskéen, vil det fortsatt være mislikt (makruh tanzihan) å bringe dem med seg, da de kan ha avføring og urin inne i bleiene (Radd al-Muhtār ’ala ‘l-Durr 1:441, Al-Ashbah wa ‘l-Naza’ir, al-Qawl fi Ahkam al-Masjid 407). Profeten Muhammad (Allahs fred og velsignelse være med ham) sa: “Hold deres spedbarn og de gale borte fra deres moskéer” (Sunan Ibn Maja, babu ma yukrahu fi ‘l-masjid).

Spise og drikke i moskéen
Det er mislikt å sove eller spise i moskéen, uten å ha intensjon om “i´tikaf”, eller hvis man er en reisende langt fra sitt hjemland og uten muligheter for andre steder å spise og sove. (al-Ashbāh wa ‘l-Nazā’ir 407).

Å kalle til bønn
En samling for å utføre de fem daglige bønnene i felleskap, samt bønnerop, er obligatorisk for en moské, og rutiner må etableres så snart som mulig. Hvis ikke, vil lokale innbyggere bli skyldige i skjødesløshet, siden det er wajib å be de fem bønnene i moskéen. Når det gjelder tarawih bønnen som er bekreftet å være en sunna og ikke wajib, sier Allama Ibn Abidin: ”Den klare konklusjonen til de fiqh lærde er at det er en kollektiv sunna å be dette i moskéen. Men hvis alle ber tarawih hjemme, og dette fører til at det ikke blir kalt inn til bønn i moskéen, da vil alle være skyldige. (Radd al-Muhtār 1:473). Profeten Muhammad (Allahs fred og velsignelse være med ham) sa: ”Det er ingen gyldig salah for en som er nabo av moskéen, bortsett fra i moskéen” (Dārqutnī, Hākim from Kashf al-Khafā’).

Samtaler i moskéen
Det er mislikt (makruh) for en å snakke om verdslige affærer i moskéen. Umar (må Allah være tilfreds med ham) hadde dedikert en spesiell plass utenfor moskéen, der folk kunne gå og prate.

Musallaen eller et midlertidig bønnested
Alle de ovennevnte restriksjonene gjelder teknisk sett ikke en musalla, siden det er en midlertidig sted for bønn. Det kan derfor ha leiligheter, bad og toaletter over eller under seg, eller at den også kan gjøres om til en leilighet når den ikke lenger benyttes som bønnested. Man bør likevel behandle det som en moské, siden den blir brukt til samme formål.

En musalla i 3.etasje inni en fabrikk eller forretningsbygg, der det utføres andre aktiviteter og forretningsaffærer, kan ikke regnes som en shar´i moské, men kommer innunder definisjonen av en musalla. Allama Haskafi skriver: “Hvis kjelleren var dedikert for annet bruk enn til bruk for moskéen, og eieren bygger et rom over kjelleren, og lager en egen dør for moskéen ut til gaten, da kan det heller ikke være en moské. Det ville være som om en huseier lager et eget rom for bønn, og kaller til bønn (adhan), noe som ikke regnes som moské.” Allama Ibn Abidin kommenterer på dette: “Grunnen til at stedet ikke regnes som en moské, er grunnet de andre rommene som eksisterer i bygningen. Disse var aldri bygd med den intensjon at de skulle komme moskéen til nytte.” (Radd al-Muhtār 3:370).

Det vil være tillat for menstruerende kvinner å entre en musalla for å delta i kurs. Å be i en musalla vil ikke ha samme grad av belønning som man vil få i en moské, selv om belønning vil være høyere enn å be alene i sitt eget hjem. En hadith fortalt av Ibn Hajar al-‘Asqalānī fra ‘Abdullāh ibn ‘Amr ibn al-‘Ās sier at belønningen for å holde jamaat hjemme med sine familiemedlemmer er 15 ganger høyere enn å be alene, mens å be i moskéen belønnes med opptil 25 ganger mer. Ibn Hajar al-‘Asqalānī konkluderer også med at denne belønningen kun gjelder salah bedt i moskéen i jamaat og ikke i jamaat hjemme. Se Fath al-Bārī 106, Mirqāt al-mafātīh 3:145, og al-Bahr al-rā’iq 1:346. Det vil også være tillatt å spise, drikke og sove i en musalla, uten å ha intensjon om i´tikaf.

Kilde: div. artikler på Sunnipath.

София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3