Imam Abu Hanifa - fiqhens far

I Allahs navn, den mest Barmhjertige, den Nåderike! 

Imam Abu Hanifa var Mujtahid Imam av øverste kategori, en Tabi’ og grunnleggeren av en av de fire lovskoler, Hanafi-lovskolen. . Han var en lærd hvis arv påvirker livet til muslimer i større deler av verden i dag, primært i Asia, men også i Midtøsten og enkelte steder i Afrika. Hanafi lovskolen har også avgjort flest rettssaker gjennom historien, som under Abbasidene og det Ottomanske riket.

bism

I Allahs navn, den mest Barmhjertige, den Nåderike! 

Imam Abu Hanifa var Mujtahid Imam av øverste kategori, en Tabi’ og grunnleggeren av en av de fire lovskoler, Hanafi-lovskolen. . Han var en lærd hvis arv påvirker livet til muslimer i større deler av verden i dag, primært i Asia, men også i Midtøsten og enkelte steder i Afrika. Hanafi lovskolen har også avgjort flest rettssaker gjennom historien, som under Abbasidene og det Ottomanske riket.

Introduksjon

Imam Abu Hanifa er Abu Hanifa al-Nu’man ibn Thabit, Den Største Imam eller al-Imam eal-A’zam, ble født i dagens Irak i den historiske byen Kufa i år 80 e.h.

Han var Mujtahid Imam av øverste kategori, en Tabi’ og grunnleggeren av en av de fire lovskoler, Hanafi-lovskolen. Han var en lærd hvis arv påvirker livet til muslimer i større deler av verden i dag, primært i Asia, men også i Midtøsten og enkelte steder i Afrika. Hanafi lovskolen har også avgjort flest rettssaker gjennom historien, som under Abbasidene og det Ottomanske riket.

I nyere tid er det noen kritikere som har sett seg til å ikke gi Imamen den ære han har krav på. De gjør forsøk på å kritisere Imamens absolutte ijtihad ved å peke på at han ikke var godt nok bevandret i Hadith-vitenskapen, kan ha gjort feil i sine utledninger og sin deduksjon, eller at hele Hanifa-lovskolen (og andre lovskoler) har vært et statisk apparat i alle år, og at i dagens skiftende samfunn kan det kun ansees som en blant mange tolkninger.

Alle disse forestillinger og forsøk på degradere imamens status og posisjon baserer seg på overflatisk kunnskap, misforståelser og mangelen på vilje til å erkjenne at denne lovskolen er èn av fire korrekte måter å praktisere Islam på.

Imamens liv

Det finnes svært mange beretninger om Imam Abu Hanifa. Noen av dem omhandler de mer spektakulære sidene ved Imamens liv. Beretninger som muligens den alminnelige mann vil ha vanskeligheter med å forholde seg til, men som forteller om en nærhet til Allah de færreste av oss opplever.

Det fortelles at han i 40 år baleste morgenbønnen (Salat-ul-Fajr) med den rituell renselse Wudu’ som ble gjort for nattsbønn (Salat-ul-Isha) dagen før. Det vil si at han brukte hele natten på å resitere og be ovenfor sin Herre. Eller den som sier at han i løpet av sitt liv resiterte den Hellige KoQuranen 7000 ganger.

Inspirerende og begeistrende er disse beretninger, men mange flere som handler om hans integritet, ærlighet, prinsippfasthet, kunnskap, og gudfryktighet. Beretninger som de fleste vil med større letthet vil klare å relatere seg til og også inkorporere i sine liv på forskjellig vis.

Eminente Qadi Abu Yusuf introduserer Imamen slikt ovenfor kalifen Harun Al-Rashid, ”I forhold til det jeg vet”, sier Qadi’en, ”Abu Hanifa var ekstremt gudfryktig, unngikk ting som var forbudt, var tyst og opptatt i sine egne tanker mesteparten av tiden, og svarte på et spørsmål bare hvis han kjente til svaret. Han var sjenerøs, spurte aldri noen om en tjeneste, skydde å være sammen med verdsligsinnede, og hadde lite til overs for verdslig makt og status. Han unngikk baksnakking og omtalte folk i vennlige ordelag. Han var en mann med dyp og inngående kunnskap, og var like sjenerøs med denne kunnskapen som han var med penger”.

Muligens er disse egenskapene ikke så ekstraordinære i forhold til det som ble beskrevet i de foregående avsnitt, men folk med kunnskap og innsikt vil vite at til tross for at dette høres enkelt ut, er de i realiteten egenskaper som er vanskelig å imitere for de fleste av oss, og at disse egenskapene sannelig beskriver en ekstraordinær mann.

Det berettes at en gang hadde det oppstått en liten disputt mellom kalifen Mansur og hans kone Harra. Hun anklaget kalifen for å ikke være en rettferdig leder. Imam Abu Hanifa ble kalt inn for å megle mellom de to. Dronningen satt bak et forheng slik at hun kunne høre imamens avgjørelse selv. Kalifen Mansur begynte med å spørre om hvor mange koner en muslim kunne ha ifølge Sharia. Imamen svarte at antallet var 4. ”Hører du??” skrek Mansur til dronningen. Dronningen svarte bekreftende. Da henvendte imamen seg til kalifen: ”Men denne tillatelsen er for en mann som er kapabel til å yte rettferd mellom sine koner. Ingen annen man kan ha mer enn en kone. Gud sier selv at om en er i tvil om en kan yte rettferd mellom konene, så bør en bare ekte éen”. Mansur ble stille. Etter en stund, etter at imamen hadde returnert hjem, kom en av dronningens arbeidere med en stor sum penger som gave, og fortalte ”Dronningen sender deg denne gaven fordi du ga en sannferdig avgjørelse”. Imamen returnerte gaven med beskjed om at hans avgjørelse ikke ble gitt med en forventning om betaling, men fordi det var hans plikt som en megler å gi en korrekt og sann avgjørelse.

En annen forteller mer om imamens gudfryktighet og beretter at han aldri ville sitte i skyggen til et hus hvis eier hadde lånt penger av imamen. Imamen sa:

Ethvert lån som bringer gjenytelser er Riba’.

Imam Abu Hanifa var en kjent forretningsmann. Han administrerte handelskaravaner og hadde flere klesbutikker i byen. Selv i dette feltet arbeidet Imamen med den integritet. Han styrte sine forretninger omhyggelig slik at ingen ulovlige penger ble tjent, og de strengeste krav ble satt til ærlighet og oppriktighet ovenfor kunder. En gang ble silke sendt til Hafs bin Abd al-Rahman for salg med klare instruksjoner om at kundene skulle informeres om defekter i noe av stoffet. Når det derimot i ettertid kom frem at Hafs hadde glemt dette ovenfor kundene beklaget Imamen seg stort og i ren gudfryktighet ga han silkens verdi, et ganske stort beløp, i veldedighet for å gjøre opp for seg ovenfor sin Herre.

Imamen var ganske sjenerøs. En mann hetende Ibarahim bin ’Utba skyldte noen 4 000 dirhams og var ute av stand til å innfri gjelden. Skammen denne mannen følte gjorde at han sluttet å omgås folk. En venn av Ibrahim begynte derfor å samle sammen penger for sinn venns skyld slik at Ibrahims gjeld kunne innfris. Når han kom frem til Imam Abu Hanifa for å få et bidrag, sa Imamen: ”Hvorfor bry så mange folk med det dette når det er et så lite beløp det er snakk om”. Etter å ha sagt dette innfridde imamen Ibrahims gjeld i sin helhet.

Imamen hjalp også mange studenter og lærde som hadde dedikert sine liv til Islam. Når imamen kjøpte noe til sin familie, kjøpte han tilsvarende til de lærde i hans nærmeste sirkel. Mange av hans studenter gikk på stipend opprettet av imamen slik at de kunne fullføre sine studier uten å bekymre seg over økonomiske problemer. Mange av disse ble etter hvert lærde av rang, deriblant Qadi Abu Yusuf.

Fiqhens far

Imamen var den første til å formulere og systematisere islamske lover og regler i en rettsvitenskaplære eller fiqh., på engelsk jurisprudence.

I dag blir moderne problemstillinger løst etter metodene Imam Abu Hanifa har utledet ifra Koranen og Sunnah (profetens sedvane). Arbeidet med å utvikle, revidere, raffinere og kvalitetssikre Hanafi- fiqh har i realiteten aldri tatt slutt selv om liberalistiske reformister hevder annerledes. Ei heller vil metodene bli utdatert.

Det er en lang rekke ting som gjør imamen unik. Det å gå detaljert igjennom livet til imamen i biografisk stil, selv om det bare skulle være hans faglige kvaliteter, vil være for omfattende for denne artikkel. Vi velger å fokusere på noen av dem.

En av de unike ting som skiller Imamen fra alle de andre iImamene er at han var en Tabi’. Ikke bare så han noen av Profetens (fred være med ham) følgesvenner, men han har også berettet hadither med Sahaba som kilder. Det vil si at det er bare en person mellom Imam Abu Hanifa og selveste Profeten (fred være med ham) på noen av de hadither Imamen rapporterer (og naturligvis bygger sin fiqh på). Så imamen baserer sine tolkninger på kilder med unik autensitet.

Dernest er det en lang rekke lærde som eksplisitt slår fast at imamen var samtidens mest lærde person. En rekke lærde som Imam Shafi’, Imam Malik, ibn Muzahin, ibn al-Bishr alle slår fast at han var den største av Imamene når han levde. Imam Shafi’ er kjent for å ha sagt:

I fiqh er alle lærde barn av Abu Hanifa.

Imam Abu Hanifa var også en Hafiz i hadith, en tittel som krever uttømmende kunnskaper om Hadith vitenskapen generelt, og hadithenes originale teksterinnhold og fortellerkjeder. Noen har misforstått og tror at Imamens kunnskaper i hadith var begrenset, noe som er aldeles feil. Mange lærde rapporterer og underbygger det faktum at Imamen var en ekspert i hadither og eksepsjonell til å memorere dem. I sine verker har han nevnt over 70 000 hadither.

Imamen var også en mester innen granskning, kritikk og tolkning av hadith. Imamens egen student, Imam Abu Yusuf, en av de største Imamer i islams historie, sier:

Jeg har aldri funnet noen med mer innsikt i tolking av hadith enn Abu Hanifa.

Dennette uttalelsen av Abu Yusuf kan forståes ennå bedre ved å se på noe Mulla ’Ali al-Qari sier:

Imam Abu Hanifa var [engang] med A’mash, som spurte han [Imam Abu Hanifa] om noe. Imam Abu Hanifa svarte, ”Min mening i denne saken er slik og slik.” Etter å ha hørt dette spurte A’mash om hvordan han hadde formet denne meningen. Imam Abu Hanifa sa: ” Du rapporterte til oss fra Abu Salih som rapporterte fra Abu Hurayra; du rapporterte til oss fra Abu Wa’il som rapporterte ifra ’Abdullah; og du rapporterte ifra Abu Ilyas som rapporterte ifra Abu Mas’ud at Profeten (fred være med hamfvmh) sa slik og slik. Du rapporterte det samme til oss ifra Abu Mijlaz, som rapporterte det fra Hudhayfa, som rapporterte fra Abu al’l-Zubayr, som fra Jabir og Yazid al-Raqqashi, og de begge fra Anas (måtte Allah være til lags med dem allera).

A’mash utbrøt: ”Nok! Nok! Det som tok meg hundre dager å fortelle deg, repeterte du for meg i på et øyeblikk. Jeg var ikke klar over at din praksis var basert på disse hadither.” Han forsatte: ”Gruppe av jurister! Dere er leger og vi bare noen farmasøyter og du [Imam Abu Hanifa] er begge!

Mange andre slike beretninger finnes, den ene mer fascinerende enn den andre. Alle er øyeåpnere og får en til å innse det solide og urokkelige fundament lovskolen og dets lære er bygget på.

Selv om Imamen var en ekspert på hadith, eller kanskje nettopp derfor, er hanafi lovskole relativt selektiv i å velge ut hadither som basis til deduksjon av Sharia’. Det gjøres stor bruk av analogisk tenkning og deduksjon fra primære tekster, og bruk av ijtihad.

Det er på ingen måte slik at imamen tolket og bedrev ijtihad helt på egenhånd og formulerte lovskolen som en personlig bestrebelse. Tvert imot, ble lovskolen utviklet i fellesskap med andre lærde av høy kaliber.

Khatib al-Baghdadi forteller gjennom hans fortellerkjede at Ibn-Karama sa, ”Vi var engang hos Waki’ ibn al-Jarrah når noen kom med en bemerkning om at Abu Hanifa hadde begått en feil. Waki’ repliserte, ”Hvordan kan Abu Hanifa feile når han i var ledsaget av folk som Abu Yusuf, Zufar og Muhammad med deres evner innen qiyas og ijtehadijtihad; og folk som Yahya ibn Zakariyya ibn Abi Za’ida, Hafs ibn Ghiyath, og Hibban og Mandal, sønner av ’Ali med deres memorisering og forståelse av Hadith; Qasim ibn Ma’n med hans forståelse av det arabiske språk; og Dawud ibn Nudayr al-Ta’i og Fudayl ibn ’Ilyad med deres avholdenhet og gudfryktighet. Hvordan kan noen som hadde slike folk som sine ledsagere og partnere begå feil? Og selv om han skulle begå feil, ville de utvilsomt korrigere han til sannheten!”

Imamen etterlot seg ikke bare ett sett med tolkninger, men definerte opp en metodologi som har vært veiviseren til mange store lærde og mujtahid imamer frem til i dag, som Abu Yusuf, ibn Abidin, Nahlawi, Imam Sar’akhasi, Imam Tahtawi og mange flere. Verkene de har skrevet har høyst relevans i dagens moralsk tyngede og generelt desorienterte tider som for eksempel den 8 volum store majestetiske verk, Hashiya radd al-muhtar – ’ala al-Durr al-mukhtar [Opplysningen av den forvirrede: en kommentar til ”De delikate perler”], fra 1800-tallet.

Drøyt halvparten av dagens muslimer følger i dag Islam i henhold til læren Imam Abu Hanifa formulerte. Siden Hanafi-lovskole gjør utstrakt bruk av qiyas og ijtihad har denne fleksibiliteten gjort lovskolen populær over områder som i utgangspunktet har forskjellig kultur eller geografisk plassering.

Imam Abu Hanifa døde 70 år gammel i år 150 e.h. 50 000 mennesker fulgte Imamen til hans siste hvilested.

София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3