Sha’ban al-Muazzam er åttende måned i den islamske kalender. Det er en veldig velsignet måned. Vår kjære profet, fred være med ham, pleide å faste i denne hellige måneden mest etter ramadan. Det var denne måneden profeten, fred være med ham, sa at det var hans måned; ”ramadan er Allahs måned og sha’ban er min måned. Sha’ban er renseren og ramadan er tilgiveren” (Kanz al-Ummal, hadith 23485).
Den viktigste begivenheten i sha’ban er Shab-e-bra’at. Shab-e-bra’at er en natt i midten av sha’ban som begynner rett etter solnedgang den 14. sha’ban. Navnet er en sammensetning av to ord; shab, som er et persisk ord og betyr natt, og bara’at betyr frifinnelse og tilgivelse. Det står ikke noe klart i Koranen om denne natta bortsett fra i begynnelsen av kapittel 44:
”Ha Mim, ved den klare Boka. Vi har åpenbart den i en velsignet natt. Vi sender alltid advarsler. I denne natt bestemmes alle visdoms saker” (44:1-4).
Det er to forskjellige meninger om hva det menes med ”en velsignet natt” i disse versene. Ikramah og noen andre lærde mener det er shab-e-bra’at. Mens de aller fleste sahabah og andre lærde er enige om at ”en velsignet natt” i disse versene referer til Lailatul qadr (qadr-natta i ramadan). Sistnevnte synspunktet ser ut til å være den retteste. For det er flere andre vers i Koranen som bekrefter at Koranen ble åpenbart i ramadan (1:185), og i Lailatul qadr (97:1).
Det er imidlertid flere hadither som omtaler viktigheten av og fordeler ved denne natta. Jeg nøyer meg her med bare to av dem.
Det er berettet av Sayyida Aisha, mor til de troende, (måtte Allah være til lags med henne) at profeten, fred være med ham, sa: ”Vet du hva som er så spesielt med denne natta til 15. sha’ban?” Aisha (måtte Allah være til lags med henne) sa: ”Allahs sendebud! Hva er det som er så spesielt med den”? Han, fred være med ham, svarte: ”I denne natta bestemmes det om alle de som skal bli født i året som kommer, og om alle de som skal gå bort. Det er i denne natta at menneskenes gjerninger blir tatt opp (til Allah Ta'ala) og deres levebrød blir delt ut” (Mishkat).
I en annen hadith berettet av Ali (måtte Allah være til lags med ham) sier profeten, fred være med ham: ”Stå (i bønn) natt til midten av sha’ban og fast dagen etter. Visselig, Allah, den Opphøyet, stiger ned til verdens himmel etter solnedgang om denne natta og sier: ”Er det noen som ber om tilgivelse, så Jeg tilgir ham? Er det noen som spør meg om levebrødet, så Jeg gir ham det? Er det noen som er smertelig utsatt for anstrengelser, så Jeg utbedrer hans tilstand”? Allah fortsetter å rope slikt til daggry. (Sunan Ibn Majah).
Profetens, fred være med ham, tradisjoner om Shab-e-bra’at er berettet av minst ti forskjellige følgesvenner (sahabah). Deres navn er som følger: Abu Bakr, Ali, Aisha, Muadh ibn Jabal, Abu Huraira, Auf ibn Malik, Abu Musa al-Asj’ari, Abdullah ibn Amr ibn al-As, Abu Sa’lba og Usman ibn abi As, måtte Allah være til lags med dem alle. I lys av disse tradisjonene er det ingen tvil om at denne natta er veldig spesiell og velsignet, og bør feires med å tilbe Allah Ta'ala litt ekstra.
(Utarbeidet fra en artikkel i ”Zia-e-Haram”, september 2005, pp. 27-36)