Mawlid - En tid å feire

- Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden. [21:107]

- Og hva Herrens godhet angår, så gjør den kjent! [93:11]

Innledning

I den arabiske halvøya, på 500 tallet, ventet kristne og jødiske stammer på en ny profet. Deres hellige skrifter inneholdt tegn på hans advent, og deres lærde forkynte en snarlig ankomst. Hver generasjon håpet på å oppleve ham, og de ba om at ventetiden snart skulle ta slutt.

Profeten Muhammad, fred være med ham, ble født i Mekka i år 570 e. Kr. De fleste lærde er enige om at det var en mandag, 12 Rabi al Awwal ifølge den islamske tidsregningen.

Anerkjenne velsignelser ved å uttrykke glede blir intuitiv forstått av de fleste som et uttrykk for takknemlighet og kjærlighet overfor Allah. Det er likevel på plass med en teologisk fastslåelse om at handlingen er både tillatt og anbefalt i henhold til islamsk rettspraksis og tradisjon. Denne artikkelen er et forsøk på å begrunne gyldigheten av å uttrykke glede over profetens fødedag i arrangerte sammentreff og feiringer kjent som milad un nabi (profetens fødsel), fred være med ham, eller som bare mawlid.

Betydning av Muhammad, fred være med ham

Det blir sagt at ingen i realiteten begriper rangen til profeter (fred være med dem alle) hos Allah. De er Allahs utvalgte i hele skapelsen, og Han har en spesiell kjærlighet til dem. Profeten Muhammad, fred være med ham, er for muslimer den fremste av alle profeter. Bare det å være assosiert med ham, være i hans ummah, regnes som en av de største gavene man kan få fra Allah.

Folk pleide å komme til profeten i sinne. Fulle av kritiske spørsmål. Men et syn av ham pleide å endre dem og gi dem ro og fullstendig overbevisning -  en rasjonalisering av tro i hjertet som intellektet ikke alltid klarte å oversette til ord (Al- Ghazali). Andre ble overbevist ved mirakler, atter andre av hans lære og logiske resonnementer.

I islamsk teologi er profeten Muhammad, fred være med ham, Allahs utvalgte og elskede. Profeten vil også komme imellom menneskene og Guds vrede på dommens dag, og be for deres tilgivelse. Guds vrede vil da forvandles til nåde for de troende, og utallige mennesker som ellers ville ha fortjent straff vil bli tilgitt.

Monoteismen (Tawhid) ble kjent gjennom profeten og millioner har siden da trådd veien som har ført dem til sikker tro, opplevelse og kunnskap om Allah. Profeten Muhammad, fred være med ham, hadde den beste adferd og væremåte. Han er muslimenes absolutte forbilde. Det perfekte mennesket. Den som er mest lik profeten, er mest god.  Det er ankomsten til denne personen, en som man holder mer kjær enn seg selv som markeres med mawlid-samlinger.

Mawlid

Profeten Muhammad, fred være med ham, er altså en stor gave og velsignelse fra Allah. Muslimene feirer dagen denne velsignelsen ble gitt til menneskene. «Sannelig, Gud viste godhet mot de troende da Han sendte dem et sendebud av deres egne for å resitere Hans ord for dem, og gjøre dem rene og lære dem skriften og visdommen, for tidligere var de i klar villfarelse» [3:164].

Andre steder er profeten Muhammad, fred være med ham, beskrevet som et illuminerende lys (Yashubi) «Et lys er kommet til dere fra Gud og skriftens klare ord» [5:15] «Si: «Over Guds godhet og nåde skal de glede seg. Det er bedre enn alt de samler i hop!» [10:58]. «Vi har sendt deg som en nådesbevisning til all verden.» [21:107].

Imam ibn al -Jawzi, Imam Jalal al Din Suyuti og Allama Alosi og andre mener at disse versene omtaler profeten Muhammad, fred være med ham. De lærde finner en rekke bevis fra Koran og Sunna som autoriserer feiring av at dagen profeten ble sendt til jorda.

Det er berettet at Muhaddith Dehlvi og Imam Shahab-ud-din Abul Abbas al-Qastalani holdt natten mawlid natten mer skjær og religiøs viktigere enn selve Skjebnesnattten som er mer verdt enn 1000 måneder [97:3] (Ilyas, Qastalani). Imam Qastalani er anerkjent på tvers av lovskolene og retningene innenfor sunni-islam.

Abu Lahab, som er kjent som en av de fremste motstander av islam, var også onkelen til profeten. For å uttrykke glede ga han med et tegn friheten tilbake til slavepiken som kom med nyheten om profetens fødsel. Senere etter hans død, drømte hans familie at han i sin grav fikk mildnet straffen på grunn av den ene gjerningen (Razzaq, Umda tul Qari). Når profeten, fred være med ham, kom hjem fra Tabuk, leste profetens onkel Abbas opp en qasida i moskeen. Profeten deltok i denne samlingen sammen med mange av hans følgesvenner.

En passasje starter som følger: « Kjære Guds profet. Hele jorden lyste opp da deres høyhet ble født. Selv alle himmelens hjørner ble illuminert ….» (Zia-un-Nabi, Ibn Kathir Sharah al Mawahib al Ladunniya). Dette kan sees på som en mawlid i profetens moske, der profeten og hans følgesvenner selv deltok. 

Mawlid er en bid`a hasana

Den islamske lovgivningen virker som endelige holdepunkt for å avgjøre en handlingens moralske verdi. Lovgivningen deler alle handlinger inn i fem deler, obligatorisk, anbefalt, tillatt, støtende og forbudt. Majoriteten av handlingene faller inn under den midterste kategorien.

Koranverset, «Han har skapt for dere alt som på jorden er» [2:29] etablerer prinsippet om at alle ting er tillatt hvis ikke det motsatte er indikert i tekstene. Det faktum at profeten, fred være med ham, ikke praktiserte en handling beviser ikke at handlingen er forbudt for hans etterfølgere. Derimot beviser det at den spesifikke handlingen ikke er obligatorisk.

Når islamske jurister henviser til «bid`a» henviser de derfor ikke til den leksikalske betydning av ordet som er nyvinning eller innovasjon, men heller til klanderverdige innovasjoner i religionen (Keller 2011). For alle handlinger er i utgangspunktet tillatt. Riktignok har beretningen fra profeten, fred være med ham, som sier at «de verste foreliggende saker er de som er nye, og hver bid`a er vill-ledelse (Muslim 2.592:86), en generell ordlyd, men islamske jurister har tolket meningen til å gjelde alle mislikte og klanderverdige innovasjoner.

Imam Shafi`i forklarer dette med å gi eksempelet til Omar, måtte Allah være tilfreds med ham, da han så en gruppe mennesker i Ramadan be sammen i moskeen utenom de fem obligatoriske. Han uttalte at dette var en god bid`a. Omar er betraktet som en av de største juristene blant følgesvennene til profeten, fred være med ham (Shafi`i).

Likeså har Izz ibn Abd al- Salam delt bid`a i fem kategorier. Det finnes bid`a som er uakseptable, og noen som er akseptable og nødvendige.  
1) Nyvinninger som er obligatorisk å ta vare på, som for eksempel grammatikk.
2) Anbefalte innovasjoner, som for eksempel at kallet til bønn blir ropt ut fra et tårn.
3) Honnørfrie innovasjoner, som for eksempel design av klær, finne opp nye matretter osv.
4) Mislykt bid`a som innlemmes inn i religionen. Overdrevet dekor av moskeer ansees som en av dem.
5) Bid`a som klassifiseres som haram (forbudt og syndig). Det er nye ideer og invensjoner i kjernen av tro og religiøs praksis (Zia-un-Nabi, Keller 1995). Det er for eksempel fem daglige obligatoriske bønner. En endring av dette antallet vil være en haram bid`a.

Det er lite forståelig at enkelte radikale insisterer på å plassere feiring av mawlid, uten forbehold, i to sistnevnte kategoriene. Det er også lett å se at dette kan vekke sterke følelser og skape debatt. Når en liten minoritet mener at mawlid ikke bør feires fordi slike festivaler ikke ble formelt arrangert av de første generasjonene, er det basert på deres totalitære tolkning om at absolutt ingen nye innskytelser kan tillates i islam. Imidlertid er dette en feil forståelse av konseptet «bid`a». En slik tolkning er ikke forenlig med en islam som anfører å være gyldig for alle kulturer og tider.

Profetens, fred være med ham, praksis var å anerkjenne nye initierte handlinger og tiltak som ham selv ikke hadde foreslått eller beordret, så lenge de ikke var i konflikt med loven han forkynte (Keller 1995). Profeten, fred være med ham, skal ha forklart «Den som igangsetter en god praksis i islam har belønning for den og alle som praktiserer den etter ham, uten at deres egen lønn minker det minste. Og den som introduserer en gal handling er skyldig i byrden for den og bærer byrden av alle som utfører den etter ham, uten at deres egen sinn blir redusert det minste. [Muslim]

Argumentet til foregangsmennene til bokstavtolkning kan referere til koranverset «Vi hører, og vi adlyder» [2:285], når de proklamerer sin bokstavtolkning av hadith som forbyr bid`a. De lærde mener at før man kan adlyde må en forstå en ordre. Denne forståelsen kommer fra viten og en helhetsforståelse av profetens sedvane, fred være med ham, ikke en kontekstløs bokstavtolkning av tekstene.

Det er lite tvil om at gremmelse eller forbitrelse over profetens fødsel er tegn på vantro og hykleri, og det motsatte er tegn på oppriktig tro. Abu Shama som var imam Nawawis lærer skriver i sin eksegese av sahih Muslim at den beste bid`a i vår tid er feiringen av profetens fødedag, fred være med ham. Det gis almisser, lys tennes i husene og veiene dekoreres (Halbiah).

Feiring av mawlid har egentlig aldri ført til en divergens blant muslimene. I alle muslimske kulturer og tider har mawlid feiringen finnet sted siden kongen av Arbal initierte høytiden (Zia-un-Nabi), tidlig i islamsk historie.

Imam Jalal al-Din Suyuti har utstedt et skriv der han påpeker at å arrangere en samling der mat og drikke serveres, Koranen resiteres og profeten lovprises, er en bid`a hasana, og den som arrangerer dette, får belønning (Suyuti).

Ibn Hajar Asqalani påpeker at å feire mawlid er en innovasjon som ikke ble praktisert av de første generasjonene i islam. Men han legger til at dette som alt annet blir prisverdig hvis alle delene den er bygd opp av er prisverdige og anbefalte i sharia (Asqalani).

Foruten de ovennevnte har følgende lærde anerkjent feiring av mawlid:

- Ibne Jawzi (Al Milad un Nabi), 
- Shamsuddin al Juzri (Husnul Maqsid fi Amalil Mawlid),
-Abu Shama (Al Baais Ala inkaril Bada val Hawadis), 
- Zahbi (Sayer ul A'alam van nubala), 
- Ibn Kathir (Al Bid`aya wan Nihaya), 
- Shamsuddin bin Naseeruddin Damashqi (Mawridul Saadi fi Mawlidil Haadi), 
- Qastalani (Al-Mawahib al-Ladunniya), 
- Ibn Hajar Makki (Fatawa Haadisia), 
- Zarqani (Sharah Mawahib) 
- Abdul Hay Lakhnawi (Fatawa Abdul Hay).

Mufti Taqi Usmani og flere andre lærde fra deoband-retningen er enige i at mawlid festival vil være en velsignet anordning så lenge ingen av komponentene i samlingen er imot sharia (Usmani). Andre lærde mener at denne betingelsen ikke er nødvendig å påpeke i forbindelse med mawlid, da betingelsen om å være innenfor sharia grenser er en selvfølgelighet. Sheikh Gibril Haddad har kommentert fatwa til mufti Taqi Usmani og konkluderer med at muftiens generelle forsiktighet er en mistak (Haddad).

Andre lærde maner ikke til forsiktighet i feiring av milad un nabi. Akkurat som alle andre handlinger er det en selvfølgelighet og innforstått at feiringen skjer innenfor den islamske lovgivningen. Islamsk lovgivning er betydelig og tolerant. Mullah Ali al- Qari for eksempel, er av den oppfatning at sang som blir oppfattet som tillatt (mubah) kan inkluderes i mawlid feiringer for å øke gleden til de fremmøtte (Qari).

 

Referanser

Al-Ghazali, A. H. On the boundaries of theological tolerance in Islam. Oxford,Published in 2003.

Asqalani, I. H. Husn al-Maqasad fi amal al-Mawlid.

Haddad, S. G. F. "Fatwa on Mawlid." http://www.livingislam.org/n/tufm_e.html.

Halbiah, A. S. u. (p.80).

Ilyas, M. The Dawn of Blessings. Karachi, Pakistan, Dawate Islami.

Imam Shafi Siyar al nubala. 10.70.

Keller, N. H. M. (1995). "The Concept of Bid'a in the Islamic Shari'a." www.masud.co.uk.

Keller, N. H. M. (2011). Sea without shore - a manual of the Sufi Path.

Qari, M. A. Mawlid al-Nabi, Page 17.

Qastalani, I. al-Muwahib.

Razzaq, A. Musannaf

Suyuti, A.-. al-Hawi lil Fatawa. Beirut, Lebanon, Maktaba al Asriy.

Umda-tul-Qārī. Ḥadīš 5101.

Usmani, M. M. T. "What is the truth about Milad?" from http://al-mustaqeem.tripod.com/id40.html

Yahsubi, Q. I. I. M. a.-. Muhammad - Meseenger of Allah (Ash - Shifa).

Justice Pir Muhammad Karam Shah al-Azhari, Zia-un-Nabi, Zia ul Quran. Publication. Karachi.

 

 

София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3