Klassifisering av handlinger

 

Lærde er enige om at enhver handling egentlig har sin unike kjennelse. Å drepe et uskyldig menneske og en uskyldig liten løgn er begge forbudte (haram); men det ene er mye mer alvorlig enn det andre. Alle handlinger gjort av moralsk ansvarlige kan få en av åtte kjennelser.

1) Fard (obligatorisk) er en bestemt ordre, bevist av en avgjørende tekst[I] som har en fast mening som ikke er åpen for annen mulig tolkning. Man er bundet til å tro på og handle etter det obligatoriske. Den som fornekter det kan lett havne utenfor Islams fold, og den som ikke handler etter det er syndig.

2) Wajib (nødvendig) er en bestemt ordre, bevist av en tekst åpen for mulig tolkning. Å nekte noe som er wajib er moralsk fordervelse (fisq), men ikke vantro. Det er syndig å unnlate det.

Utelatelse av wajib deler av salah (rituell bønn) vil ikke ugyldiggjøre den, men det blir nødvendig å gjenta bønnen hvis det ble gjort med vilje. Hvis det ble gjort på grunn av glemsel, er sajdah sahw nødvendig (wajib).

3) Sunnah mu'akkadah (vektlagt sunnah) er det profeten (fred være med ham) eller sahaba (profetens følgesvenner) gjorde mesteparten av tiden (og ikke var verdslig vane). Den som unnlater det uten unnskyldning fortjener kritikk, ikke straff. Å ha som vane å unnlate det er imidlertid syndig fordi det innebærer å 'vende seg bort' fra profetens (fred være med ham) rettledelse, som vi har blitt beordret å følge.

4) Mustahabb (anbefalt) er det profetens (fred være med ham) gjorde av og til. Den som utfører det blir belønnet, og det er ikke kritikkverdig å unnlate det.

5) Mubah (tillatt) er det som verken innebærer belønning eller straff. Slike handlinger blir imidlertid belønnet hvis de blir gjort med god intensjon.[II]

6)  Makruh tanzihan (noe mislikt) er det vi har blitt lett beordret å la være, men det er ikke syndig eller kritikkverdig å gjøre det. Det ligger belønning i å unnlate det.

7)  Makruh tahriman (forbudende mislikt) er det vi bestemt har blitt beordret om å unnlate, bevist av en tekst åpen for annen mulig tolkning. Å fornekte noe slikt vil innebære villedelse, men ikke vantro. Å utføre en slik handling er syndig.

8)  Haram (forbudt) er det vi bestemt har blitt beordret om å unnlate, bevist av en avgjørende tekst.

Det som er fard og wajib må utføres. Det som er makruh tahriman og haram må unnlates. Det er sterkt vektlagt å utføre sunnah mu'akkadah, og kritikkverdig å unnlate dem uten grunn. Mustahabb burde utføres, og makruh tanzihan burde unngås. Det tillatte burde følges av gode intensjoner for belønning, og man burde unngå å sløse.

Måten med kjærlighet og tjenerskap innebærer å gjøre alt Herren har beordret, enten bestemt eller lett, og unngå alt Herren har forbudt, enten bestemt eller lett. Måten man gjør det best på er imidlertid gradvis og stabilt.[III]

[I] En avgjørende tekst er hele Koranen og de av hadithene som har flere sammenhengende fortellerkjeder [mutawatir].

[II] Å sløse med det tillatte er kritikkverdig og kan til og med bli syndig hvis det er overdrevet.

[III] Abu Hurayra (Allah be pleased with him) related that the Messenger of Allah (Allah bless him and give him peace) said, “Verily, this religion is easy, and no one makes their religion excessively difficult except that it overcomes them. So be moderate, do your best, and be of glad tidings…” [Bukhari (39), Muslim (2816)]

© Shaykh Faraz Rabbani, SunniPath, oversatt med tillatelse av M. Amin. 

Kilde: The Absolute Essentials of Islam, høst 2004.

 

София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3