Islamsk syn på vitenskap

 
Det publiseres en mengde litteratur om forholdet mellom Gud og vitenskap. The God Delusion av Richard Dawkins har vært etterfulgt av Rupert Sheldrake med The Science Delusion. Begge fremragende vitenskapsmenn. Den sistnevnte er mer i rekken av dem som argumenterer for at universets og livets oppbygging peker mot en Planlegger og Designer. Den første tror ikke på Gud, baserer seg på den vitenskapelige metoden og argumenterer for at Guds eksistens ikke kan bevises. Ikke alle kjøper dette argumentet og svarer med at mangel på bevis eller observasjon ikke er bevis på ikke-eksistens. 
 
Vitenskapen kan verken bevise eller motbevise Guds eksistens. Vitenskap er navnet på en metode utviklet av mennesker for å observere og forklare sammenhenger. De aller fleste vitenskapsmenn og tenkere gjennom historien har trodd på Gud. Idag, spesielt i Europa, kan forholdet sies å være snudd på hodet. Vitenskapsmenn har som alle andre en privat tro og kultur. Når enkelte forskere på vegne av vitenskapen utroper at Gud ikke eksisterer, trår de over vitenskapens grenser. 
 
Menneskets behov for system
Vi lærer tidlig å lete etter sammenhenger i verden og å gi mening til våre sanseinntrykk. Hendelser som inntreffer tilnærmet sammen i tid og sted, forener vi til et fenomen. Kausalitet, at hendelser har en årsak, er et konsept som er viktig for å skape mening i tilværelsen. Vi ser etter årsaker og deres virkninger. Når den hvite biljardkulen treffer den sorte, begynner den svarte kulen å bevege seg. Under samme forhold gjentas eksperiementet. Vi begynner å utvikle hypoteser og teorier. For å teste om teorien lar seg generalisere, gjentar vi forsøket med andre gjenstander under lignende forhold. Hvis det viser seg at teorien vår holder vann, kan den generaliseres til å gjelde kollisjon mellom alle gjenstander, også de gjenstandene som vi ikke har testet. Vi formulerer en lov. Basert på denne loven vil ingeniørene tørre å predikere bevegelse og kollisjon, nyttig for å konstruerer nye maskiner og konstruksjoner. Ofte blir vi tilfreds hvis sannsynligheten for at eksperimentet ikke er i samsvar med loven er mindre enn fem eller ti prosent.
 
Gjennom tidene har vi på denne måten formulert en rekke lover. Noen av dem har vist seg å være gale eller unøyaktige. Da har lovene blitt nyansert eller forkastet. Slik er den vitenskapelige metoden som har hjulpet menneskeheten til å systematisk kartlagge naturen, og gjennom generalisering (induksjon) predikere gjenstandenes bevegelse og oppførsel. Å forstå bevegelse og endring har vært i fokus. Kjemien går ut på å beskrive molekylenes bevegelse, fysikken handler om gjenstanders bevegelse, og astronomien om himmellegemenes bevegelse. Likeså er sosionomien og andre samfunnsvitenskapelige fag kunnskap om sammfunnets bevegelser. 
 
Det handler om å forklare og forstå våre omgivelser. I sin tid, hadde Aristoteles’ teorier en god forklaringskraft. Med Kepler fikk vi nye observasjoner av himmellegemer som ikke enkelt kunne forklares med Aristotles. Newton utviklet nye teorier, som viste seg å være enklere og mer nøyaktig, og med mye større forklaring og predikeringskraft, uten bruk av Descartes antagelse om at verdensrommet er fylt av en virvlende eter. Aristotles ble forkastet. Senere observerte vi andre forhold som Einstein forklarte bedre enn Newtons. Einsteins teorier forklarte verden med penere matematikk enn Newton. I dag har vi gjort flere og mer nøyaktige observasjoner av verden. For å bevare det beste vi har, altså for å balansere Einsteins lover mot observasjoner, har vi måtte gjeninnføre Newtons eter, men denne gangen er den i form av mørk materie og mørk energi. Dette er tilpasning, og en ny teori er derfor forventet. Stephen Hawking og mange andre skarpe hoder jobber med saken.
 
Hvorfor eller hvordan
Vår teknologi og vitenskap er utrustet for å forklare mekanismer, for å søke etter og forklare hvordan den hvite kulen får den svarte kulen i bevegelse. Det kan være på et overordnet mekanisk nivå, på et materielt nivå, atomnivå eller subatomisk nivå. Uansett hvor dypt forklaringen går, vil den være deskriptiv, og ikke svare på hvorfor forholdene er som de er. 
 
Kulenes samspill kan forklares med modeller som tar i bruk abstrakte konsepter som krefter, energi og ladninger. Man vil alltid kunne gå et skritt videre og utvikle nye teorier som beskriver verden enda mer nøyaktig og enklere. Men hvorfor verden oppfører seg slik den gjør, er et spørsmål som alltid vil ligge der. Hvem har bestemt relasjonene? Hvorfor må verden oppføre seg slik den gjør? Den kunne like gjerne vært veldig annerledes. F= ma kunne ha vært F=ma/2 , F=2ma eller F=3ma. Mulighetene er uendelig mange. Hvem har utformet fysikken?  Å stille spørsmålet «hvorfor?» er innledningen og døren til andre dypere eksistensielle spørsmål. Spørsmål om mening. Vitenskapen har egentlig ikke noe godt svar på hvorfor-spørsmål. Men det er heller ikke dens oppgave.
 
Den første årsak
Det postuleres i at Big Bang ikke hadde en årsak. I kvantemekanikkken kan masse bli til og forsvinne igjen tilsynelatende uten årsak. Tilblivelsen har bare en sannsynlighet. Analogt med Big Bang kan det tenkes at trilliarder og milliarder av big bang har funnet sted, og at vi tilfeldigvis befinner oss i den ene som hadde akkurat riktig balanse mellom kreftene, og som derfor overlevde. Videre ble DNA-molekylet tilfeldigvis dannet på en planet som tilfeldigvis hadde de riktige forutsetningene for liv, slik vi kjenner den. Og tilfeldigvis utviklet mennesket seg til å bli et tenkende og filosoferende vesen. Vår eksistens er altså veldig lite sannsynlig, men ettersom vi helt klart er her, har det utrolige lykketreffet funnet sted.
 
Men postulatet om Big Bang er vanskelig å akseptere. Det må finnes «et sted» der milliarder og trilliarder av disse universene dukker opp. Det må finnes noen lover og betingelser. Og hvor så kom dette rommet der trilliarder av universer går inn og ut av eksistens? Konseptuelt er vi tilbake til start. Med kausalitetstanken, er det konseptuelt umulig å forstå den første start, den første bevegelsen eller begynnelse. Det er også paradoksalt å ha en verden full av lovmessigheter, men som selv skal være uten årsak. Vi kan ikke observere oss frem til starten. Det må letes andre steder for kunnskap om opprinnelsen enn vitenskapen. Vitenskap er et verktøy som er utviklet for å kunne svare på spørsmål om «hvordan». Filosofi og religion er kunnskap som svarer på  spørsmål om «hvorfor». Vitenskap og religion er derfor ikke helt overlappende. Det er ikke den ene eller den andre. En dypere forståelse av observasjon og predikasjon av bevegelse i verden er noe helt annet enn å lete etter svar på meningen med denne beveglesen. 
 
Det islamske verdensbildet
Islam er en monoteistisk religion. I det islamske verdensbildet finnes det ikke fysiske lover som er absolutte og som styrer verden. Lovene forklarer og beskriver, men de er ikke årsak til bevegelser. Universet er Allahs handling i presens partisipp. Hver gang den hvite kulen treffer den sorte, er det Hans villje som får den sorte kulen i beveglese. Hver gang, uten unntak. De fysiske lovene beskriver Allahs vanlige måte å handle på. Det er av Hans godhet at vi kan predikere noen av Hans handlinger. I islam er det ikke brannen som forårsaker varme. Riktignok er brann og varme vanligvis forbundet. Der det er varme, oksygen og brennbart materiale, er det brann, men på grunn av Allahs vilje. Allah kan ikke tvinges eller pålegges handlinger. Abraham ble kastet i ilden uten at ilden brente ham. I islam kalles avvik fra normalen for mirakler. Hele universet er Hans handling. Helt ned til bevegelsen til den minste kvark og streng i et atom, og helt opp til hele universets samlede bevegelse.
 
All bevegelse, bevissthet, kognisjon, styrke og masse er Hans skaperverk. Når vi puster, er det Han som får oss til å ånde. Når vi leser, er det Han som gir bokstavene mening i vår bevissthet. Og når vi forstår en ting, er det også Hans vilje. Vår eksistens er ikke ekte, vi er gjennom Ham. Vi er frie, men samtidig styrt av Ham. Det er livets mirakel. Mange mystikere har forstått denne sammenhengen om enhet med Allah, om Han storhet og Hans kraft.
 
«Dette er Guds skapelse. Vis meg hva de har skapt som er utenom Ham. Nei, de urettferdige er i åpenbar villfarelse.» [31:11].
 
For muslimer er vitenskapen et nyttig fag for å forstå hvordan Allah handler, og for å finne lover og uttrykk som kan beskrive Hans handlinger. Men ikke nødvendigvis forklare Hans handlinger. Hans eksistens er absolutt. Han gjør som Han vil, og ingen kan stille Ham til retten. Han er den absolutte Kongen som styrer alt. 
For en muslim kan ikke vitenskapen ta Allahs plass. Vitenskaper er ikke en gang i konkurranse med Ham. Tvert imot, for en muslim handler vitenskapen om Ham, og om Hans måte å styre verden på.  
 
Gud er definert i islam som et fullkomment vesen uten begynnelse eller slutt. Han har alltid eksistert og vill alltid eksistere. Han har ikke behov for noe eller noen. Han er uavhengig av alt, og alt er avhengig av Ham. Han er skaperen av tid og rom. Allahs eksistens kan man ikke forstå, og islam ber muslimene om å ikke spekulere om Allahs start eller Hans person. Hit men ikke lenger. Om meningen med skapelsen, sier Allah:
 
«Vi skapte ikke himmel og jord og det som mellom dem er for moro skyld. Om Vi ønsket å finne tidsfordriv, kunne Vi finne det hos Oss selv, om så var. Tvert imot, Vi vil slynge det ekte mot forgjengelighetens verdiløshet, og knuse dens hode, og se, den forgår! Ve over dere for det dere fremholder. Ham tilhører alle i himlene og på jord! 
De som er i Hans nærhet føler seg ikke for store til å tjene Ham, og de slapper ikke av. De priser Ham natt og dag, uten opphold. Mon de har hentet guder fra jorden som gjenoppvekker de døde? Om det fantes i himlene og på jord guddommer andre enn Gud, ville himlene og jorden gå under. Så ære være Gud, tronens Herre, langt borte fra alt de fremholder! Han står ikke til ansvar for hva Han gjør, men de står til ansvar!
 
Har de lagt seg til guder utenom Ham? Si: «Legg frem deres bevis! Dette er mine samtidiges og de henfarnes formaning! Men folk flest kjenner ikke sannheten, og vender seg bort. Vi sendte aldri noe sendebud før deg uten at Vi gav ham denne åpenbaring: Det er ingen gud unntatt Meg! Så tjen meg!» [21:16-25]
 
Vitenskapen begrenser seg selv til kun det observerbare. Vitenskapen selv påstår ikke at den beskriver den absolutte virkelighet eller eneste sannhet. Å generalisere
bevegelsenes natur i vår del av den observerbare verden til å gjelde ubegrenset, er å sette oss selv i sentrum av virkeligheten. En overlegenhet og hovmod. Å lene seg mot vitenskapen for å argumentere mot gud Guds eksistens er urettferdig og uærlig. Vitenskapen prøver kun å forklare observasjonene. Den sier ingen ting om hvor langt vi kan gå i vår generalisering. Å begrense hele virkeligheten og meningen med livet til det observerbare er konklusjon som vitenskapen ikke er en premiss til. 
 
Islam lærer at mennesket er utrustet av Allah med intellekt, følelser, intuisjon og en medfødt innsikt i moral som finner resonans med det riktige budskapet. Islam påstår å være naturlig og rasjonell, og dermed lett å tro på. Den hevder å være naturlig, rasjonell og således tilfredstillende for menneskets intellektuelle og spirituelle behovene.
 
Islam forkynner at Allah har sendt profeter til menneskeheten med klare tegn som bevis på deres oppriktighet. Den siste av disse profetene, og den eneste som har etterlatt seg sikre historiske kilder, er profeten Muhammad, fred være med ham. En studie av profetens liv og det budskapet han kom med gir muslimene et sterkt rasjonale for å tro på Allah. 
 
Mohammed Juned
Godkjent av imam Najeeb ur Rehman Naz 
 
 
 
София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3