Overfladisk av Lars Gule

Lars Gule gjør under overskriften ”Islams elendighet” et helhjertet forsøk på å analysere islam, og dens ulemper. Resultatet er mindre imponerende.

Qadr, eller skjebnen, er et av områdene som gjennom historien er viet betraktelig oppmerksomhet fra muslimske lærde. Det kan være vanskelig å holde tungen rett i munnen i dette spørsmålet, noe Lars Gule til fulle demonstrerer. Effekten av dette er intellektuell forvirring som man feilaktig tillegger islam. For muslimer er debatten om qadr en ren teologisk-filosofisk diskusjon som har lite med deres dagligdagse liv å gjøre. Den styrer altså ikke muslimenes liv, slik Lars Gule later til å tro. 
I denne debatten er det nødvendig å redegjøre for islams syn. Gud var en skjult skatt som ville bli erkjent. Skaperverket ble realisert. Englene, uten fri vilje, ble skapt av lyset. Deretter ble Jinn (åndeskapninger), med fri vilje, skapt av ild. Et av disse vesenene, Iblis, var så flink i sin tilbedelse av Gud at han fikk lov til å bo sammen med englene i himmelen. Som kronen på skaperverket ble Adam skapt, og englene bedt om å knele for ham.
Alle knelte, unntatt Iblis. Han brukte sin frie vilje og nektet å lystre Guds påbud. På spørsmål om hvorfor han ikke ville knele for Adam var svaret: skal jeg [som er av ild] knele for Adam [som er av leire]? Følgelig ble Iblis utvist fra paradiset, men ba til Gud: gi meg frist til dommens dag med å villede denne skapningen. Svaret han fikk var at det kunne han, men de som var Guds folk ville ikke la seg villede. Dette er testen på jorda: brukes den frie viljen til å følge Skaperens påbud eller til å følge Satans (Iblis) villedning?

Lars Gule tar feil når han sier at mennesket fratas ansvaret for sine handlinger. Her er noen få, blant mange vers i Koranen som viser dette:

Allah forlanger ikke mer av noen enn det han kan makte. Han godskrives det han har fortjent, og belastes det han har fortjent. (2:286)

Si: «Sannheten kommer fra Herren! La den tro som vil, og den være vantro som vil!» (18:29)

Videre: hvis mennesket ikke har fri vilje, hvorfor sendte Gud tusenvis av profeter og hvilken rolle spilte dem?
Lars Gule trekker videre fram atferden til sjåfører i muslimske land som et bevis for sin påstand om islams fatalisme. En akademisk tilnærming ville ha ført til at blant annet følgende momenter måtte vurderes: sjåføropplæring, trafikksikkerhetstiltak, standarden på biler og veier, dårlig bil- og veivedlikehold, riktig belastning på bilen og skilting for å nevne noen. Hvordan Gule klarer å hoppe bukk over alle disse faktorene og konkludere med at det er islam som er årsaken til ulykker er uforståelig. En mann med en doktorgrad og undervisningsstilling ved en høyskole kan simpelthen ikke begå en så alvorlig feil.

Lars Gule kommer også inn på at muslimer ikke tar sine møteavtaler på alvor. Dette er en grov generalisering. I den grad det forekommer, er det helt uakseptabelt i islam: 

Dere som tror, hvorfor sier dere det dere ikke gjør? Det er til stor avsky for Gud at dere sier det dere ikke gjør! (Koranen, 61:2-3)

Ifølge en hadith sa profeten Muhammad (fred være med ham):, "Tre er tegn på en hykler: Når han taler, så lyver han, når han avgir et løfte bryter han det, og når han får tillit, bryter han tilliten.''
En forklaring, ikke en unnskyldning, kan være at jo mer utviklet et land er jo større er presisjonsbehovet. Den viktigste faktoren i kravet til nøyaktighet (i tid) er kommunikasjon og nødvendig interaksjon. Mange muslimske land er under utvikling med store grupper som lever av primærnæringene. I tillegg er behovet for å være presis ikke så påtrengende i storbyene heller. Årsaken er at det ikke får noen følger om man er litt sent ute.
Kommunikasjonene har heller ikke alltid presise avganger. Man steller seg opp ved holdeplassen og venter til det kommer en buss. Noen ganger venter man en kort stund, andre ganger må man vente lenge. Mange muslimer mangler kort og godt trening i å være presis. 

Gule er også innom arabisk grammatikk. InshaAllah blir i Gules språkdrakt til inshe Allah. Og oversettelsen til hvis Gud hadde villet. Ordet er treleddet: in – sha – Allah. Sier man sha Allah så må man gi Gule rett. Det beskriver fortid og betyr Gud villet. Men når man legger til in før selve ordet så blir fortid til framtid. Den riktige oversettelsen blir da: hvis Allah vil. Et eksempel: Dja’a Ali betyr Ali kom. Men in dja’a Ali betyr hvis Ali kommer. 
Den aller største feilen begår Gule i avslutningen av sitt innlegg ”…denne religionen passer utmerket til å legitimere etablerte sosiale privilegier og kjønns- og klasseundertrykkelse”. Er det noe islam ikke har gjort, så er det å legitimere etablerte sosiale privilegier og kjønns- og klasseundertrykkelse.
Da profeten Muhammad (fred være med ham) begynte å få sine åpenbaringer fra Gud på 600-tallet var situasjonen meget vanskelig for hans tilhengere. Etter flere års uholdbar situasjon ble muslimene nødt til å flykte fra Mekka for å berge sine liv og det lille de hadde av eiendeler. Hovedårsaken til at muslimenes tilværelse ble verre og verre var nettopp at islam truet det etablerte makthierarkiet.
Ettersom motstanden mot ”maktens strukturer” ikke forsvant brukte man alle midler til å gjøre livet vanskelig for muslimene. Motstanden mot den nye religionen økte etter at de nyomvendte talte for andre prinsipper. Prinsipper som ville feie de gamle strukturene til side og erstatte de med bærekraftige prinsipper for samfunnsorganisering og fordeling av makt og velferd. Uansett hvor islam, etter hvert, har vunnet tilhengere har samfunnet gjennomgått store endringer: 

• ingen mennesker gis forrang på grunn av sin makt, status, etnisitet, kjønn
• velferd skal fordeles gjennom almissen
• kvinner får sin stilling styrket – jentebabyer blir ikke satt ut for å dø
• alle har sine rettigheter i henhold til Koranen og Sunnah – intet overtramp tolereres

Dette er bare noen eksempler på hvorfor islam ble og blir oppfattet som en trussel. Det bøyer seg ikke for samfunnsnormer som er i strid med islamske prinsipper som frihet, likhet og solidaritet. Ikke slik disse prinsippene er gitt innhold av mennesker, men slik disse prinsippene er gitt innhold av Skaperen, Gud.
En forutsetning for en fruktbar diskusjon er at man baserer seg på realitetene, og ikke et skremmebilde som er i strid med det som er helt åpenbart. Det er synd at Lars Gule har falt for fristelsen.
София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3