Sharias filosofi - den klare veien

Forfatter: Sheikh Faraz Rabbani
Oversatt av: M. Azhar
Last ned i pdf-format her.


Introduksjon

”Vi har åpenbart for deg skriften med sannheten, for å stadfeste skriften som tidligere forelå, og til bekreftelse. Så døm mellom folk ved det Gud har åpenbart, og følg ikke deres forestillinger til fortrengsel for den sannhet som du har mottatt. Hver og en har Vi gitt en norm og en praksis! Om Gud hadde villet, kunne Han gjort dere til et samlet trossamfunn, men Han ønsket å stille dere på prøve ved det Han har gitt dere. Så kappes i å gjøre det gode! Til Gud skal dere alle vende tilbake. Han vil redegjøre for det dere var uenige om.” (Koranen 5:48)

 

   
 

For muslimene begynte ikke livet ved fødsel, men lenge før dette. Selv før skapelsen av det første mennesket. Det begynte da Gud skapte sjelen ti enhver som noen gang skulle eksistere, og spurte dem så: "Er ikke Jeg deres Herre?". De svarte alle: "Sannelig".

 
   

Gud forordnet for enhver sjel en tid på jorden slik at Han kunne utprøve dem. Deretter, når deres utnevnte periode var over, ville Han dømme dem og sende dem til deres evige bestemmelsessteder – enten stedet av endeløs lykksalighet, eller av evigvarende sorg.

Dette livet er dermed en reise som viser mange veier til sine veifarende. Bare én av disse veiene er den rette. Og denne veien er Sharia.

Guddommelig veiledning

Sharia på arabisk betyr den rene og gjennomtravede veien til vann. I islamsk kontekst brukes det til å referere til de religiøse retningslinjer Gud har forordnet for sine tjenere. Den lingvistiske betydningen av Sharia reflekterer dens tekniske bruk: på samme måte som vann er vitalt for menneskeliv, er renheten og rettskaffenheten av Sharia viktig for vitaliteten av sjeler og sinn.

Gjennom hele historien har Gud sendt budbringere til folk over hele verden, for å veilede dem til den rette vei. En vei som ville føre dem til lykke på denne jord og den neste. Alle budbringerne formidlet det samme budskapet om tro (Koranen forteller at alle budbringerne inviterte folk til dyrkelse av den éne Gud), men de spesifikke forskriftene av den hellige loven som regulerte folks liv, varierte i forhold til deres behov og tid.

 

   
 

Profeten (fred være med ham) var den siste budbringer og hans Sharia representerer dermed den endelige manifestasjonen av den hellige nåde.

 
   

”I dag har Jeg fullbrakt deres religion og fullbyrdet Min nåde mot dere, og godtatt islam som religion for dere." (Koranen 5:3). Profeten (fred være med ham) ble selv fortalt at ” Vi har sendt deg som en nådesbevisning til alle verdener” (Koranen 21:107)

Rettskjennelser

Sharia regulerer alle menneskelige handlinger og plasserer dem i fem kategorier: obligatorisk, anbefalt, tillatt, mislikt og forbudt.

Obligatoriske handlinger er de som må gjennomføres og blir belønnet dersom de utføres med god intensjon. Det motsatte er ulovlige handlinger. Anbefalte handlinger, derimot, er de som bør gjennomføres og det motsatte gjelder for mislikte handlinger. Tillatte handlinger er de som verken faller under det anbefalte eller mislikte.  De fleste menneskelige handlinger hører inn under denne kategorien.

Den endelige verdien av en handling beregnes ut ifra hensikten og oppriktigheten (ikhlas) som ligger til grunn, slik profeten (fred være med ham) fortalte oss: ”Bak enhver handling ligger det intensjoner, og en får i henhold til de intensjonene en har.”

Livet under Sharia

Sharia omfatter alle aspekter ved det menneskelige livet. Klassiske Sharia verk er ofte delt inn i fire deler: lover knyttet til personlige religiøse handlinger, lover knyttet til handel, lover knyttet til ekteskap og skilsmisse, og til slutt straffelover.

Rettsfilosofi

Gud sendte profeter og (hellige) bøker til menneskeheten for å vise veien til lykke i dette livet, og til suksess i det neste. Dette er innkapslet i den troendes bønn, og konstatert i Koranen: ” Vår Herre, gi oss gode gaver i denne verden og godt i det hinsidige, og bevar oss for Ildens straff.” (Koranen 2:201)

Rettsfilosofene i Islam, som Ghazali, Shatibi og Shah Wali Allah argumenterer for at målet med Sharia er å fremme menneskelig velferd. Dette er klart både i Koranen og profetens (fred være med ham) lære.

 

   
 

De lærde forklarer at velferden for mennesker er basert på oppfyllelse av nødvendigheter, behov og komfort.

 
   

Nødvendigheter

Nødvendigheter er de ting som både det jordlige og religiøse livet er avhengig av. Deres utelatelse fører til utålelig besværlighet i dette livet, og straff i det neste. Det finnes fem nødvendigheter: opprettholdelse av religion, liv, intellekt, avstamning og formue. Disse sikrer suksess i dette livet og i livet etter døden.

Sharia verner om disse nødvendighetene på to måter, først ved å sikre deres etablering og deretter ved å opprettholde dem.


Religion: For å sikre etableringen av religion, har Gud (den opphøyde) forordnet tro og tilbedelse som nødvendighet (obligatorisk). For å sikre dens opprettholdelse, ble lover om forpliktelsen til erverving og formidling av kunnskap innført.

Liv: For å sikre opprettholdelse av menneskelig liv, ga Gud (den opphøyde) retningslinjer (lover) for ekteskap, sunt kosthold og levesett. Samtidig forbød Han å ta andres liv og forordnet straffer for dette.

Intellekt: Gud har tillatt forfremmelse av et solid intellekt og solid kunnskap, og lagt ned forbud mot det som forderver eller svekker det, som alkohol og rusmidler. Han har også pålagt preventive straffer for at folk skal holde unna disse, fordi et solid intellekt er grunnlaget for det moralske ansvaret menneskene ble gitt.

Avstamning: Ekteskap ble foreskrevet for å bevare avstamning kjent, og sex utenfor ekteskapet ble forbudt. Straffelover ble innført for å sikre bevaring av avstamning kjent og for bevaring av menneskelig liv.

Formue: Gud har forpliktet enhver å underholde seg selv og de en har ansvar for. Han har videre innført lover for å regulere handelen og transaksjoner mellom folk, slik at redelig handlemåte og økonomisk rettferdighet kan finne sted, samt for å unngå undertrykkelse og konflikter.

Behov og bekvemmeligheter

Behov og bekvemmeligheter er noe enhver søker for å sikre et godt liv og unngå besværlighet, selv om disse ikke er essensielle. Essensen i Sharia med tanke på behov og bekvemmeligheter er oppsummert i Koranen: ”Han har ikke pålagt dere noe trykkende i deres religion” (22:87) og i Surah Al-Maidah: ”Gud ønsker ikke å pålegge dere en byrde, men Han ønsker å gjøre dere rene og fullbyrde Sin nåde mot dere, så dere må bli takknemlige” (5:6)

Derfor er enhver ting som sikrer menneskelig glede, tillatt i Sharia, så fremt den er i tråd med den hellige veiledning.

Sharias kilder

De primære kildene til Sharia er Koranen og profetens (fred være med ham) sunnah (sedvane)

Koranen

Koranen ble åpenbart til profeten (fred være med ham) gradvis over 23 år. Essensen i dens budskap er å etablere guds enhet og menneskets spirituelle og moralske behov for Gud. Dette behovet er oppfylt gjennom tilbedelse og underkastelse, og har ytterste konsekvens for livet etter dette.

Koranen er guds ord. Grunnet dens uetterlignelige stil og veltalenhet, og fremfor alt, dens veiledning og de rettslige forskrifter den kom med, sikrer den velferd for menneskeheten både i det verdslige livet og i det hinsidige.

Allah , den opphøyde, sa: ” Sannelig, denne Koran leder til det som er rettest, og forkynner et godt budskap til de troende som lever rettskaffent, så de har en stor lønn i vente” (Koranen 17:9). Og ” Et lys er kommet til dere fra Gud og skriftens klare ord, hvorved Gud leder dem som søker Hans velbehag på fredens veier. Han fører dem fra mørket til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem på den rette vei.” (Koranen 5:15-16)

 

   
 

Et lys er kommet til dere fra Gud og skriftens klare ord, hvorved Gud leder dem som søker Hans velbehag på fredens veier. Han fører dem fra mørket til lyset ved Sin bestemmelse og leder dem på den rette vei.” (Koranen 5:15-16)

 
   

Profetens sedvane (sunnah)

Profetens (fred være med ham) rolle ble forklart i Koranen: ”For deg har Vi åpenbart formaningen, slik at du kan gjøre klart for menneskene hva som er blitt dem åpenbart” (16:44)

Denne forklaringen skjedde gjennom profetens (fred være med ham) ord, handlinger og eksempel. Å følge veiledningen og eksempelet til profeten (fred være med ham) ble påbudt ved versene ” Dere som tror, vis lydighet mot Gud og mot Sendebudet” og ” I Guds sendebud har dere hatt et godt eksempel, for den som setter sitt håp til Gud og den ytterste dag, og stadig kommer Gud i hu” (33:21). Ikke minst informerte profeten (fred være med ham) selv: ”Jeg har etterlatt to ting til dere, som ved å holde fast til, ikke vil mislede dere – Guds bok og mitt eksempel”

Utledede kilder

Det er enighet om to utledede kilder for Sharia: de lærdes konsensus (ijma’) og rettslig analogi (qiyas).

De lærdes konsensus

Grunnlaget for konsensus blant de lærde som kilde for Sharia er Koranens befaling om løse saker ved konsultasjon, slik Gud erklærte: "De som hører på Herren, forretter bønnen, som løser sitt anliggende ved rådslagning, som gir av det Vi har gitt dem” (Koranen 42:38). Konsensus er definert som enighet om en sak blant alle muslimske lærde som befinner seg på nivået av rettslig resonnering (ijtihad), i en gitt tid. Betingelsen om at alle lærde av denne rang gir sitt samtykke, begrenser dens omfang til kun å gjelde de saker som er tydelige i Koranen eller fra profetens (fred være med ham) sedvane. Når dette er etablert, ses konsensus på som avgjørende bevis på sakens dom.


Rettslig analogi (qiyas)

Rettslig analogi er en kraftig redskap for å utlede kjennelser for nye saker. Eksempelvis er rusmidler ansett som forbudte gjennom rettslig analogi med forbudet om alkohol i Koranen. En slik kjennelse baserer seg på den felles underliggende årsaken til berusning.

Rettslig analogi og dens forskjellige redskaper setter juristen i stand til å forstå de underliggende grunner og årsaker til kjennelsene i Koranen og Profetens (fred være med ham) Sunnah. Dette er instrumentelt i håndteringen av stadig varierende situasjoner, og tillater nye kjennelser å bli anvendt på en passende og konsistent måte.


Hinsides ritualisme

Det endelige målet til de som underkaster seg Sharia er å utrykke deres underordning til deres Skaper. Men Sharia er til fordel også i denne verdenen.

Denne veien er indikert i en hellig erklæring formidlet av profeten (fred være med ham): ”Min tjener oppsøker Meg med intet annet som er meg kjærere enn det jeg har erklært obligatorisk for ham. Og han kommer Meg stadig nærmere med frivillige gjerninger inntil Jeg elsker ham. Og når Jeg elsker ham, er Jeg hans hørsel som han hører med, hans syn som han ser med, hans hånd som han griper med, og hans fot som han går med. Hvis han skulle spørre meg om noe, skal Jeg visselig innfri det. Og hvis han søker tilflukt hos Meg, skal jeg sannelig beskytte ham.” [berettet av Bukhari]


Dersom den rettslige dimensjonen av Sharia gir Islam dens form, gir den spirituelle dimensjonen dens substans. Det spirituelle livet i Islam, og dens mål, ble uttrykt i den hellige erklæringen (gitt over).

 

   
 

Profeten (fred være med ham) forklarte at åndelig utmerkethet er ”å tilbe Gud som om du ser Ham, og hvis du ser Ham ikke, så ser Han sannelig deg.” [Muslim]

 
   

Det spirituelle livet i Islam er et middel for realisering av tro og perfeksjonering av handling. Det er å søke vannet Sharia er den klare veien til – vann som gir næring til sinn og sjeler som lengter etter mening.

Det er dette spirituelle livet, i dens varierende grad, som appellerer muslimer til deres religion, dens livssyn og til Sharias leveregler.

”Og de som tror, elsker Gud enda mer” (Koranen 2:165)

 

София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3