Forsikring og Islam

Islam har retningslinjer for hvordan muslimer skal praktisere sin hverdag. Blant annet har islam retningslinjer for hvordan muslimer skal disponere sin økonomi. Ved et uhell, f.eks. brann, tyveri, vannlekkasje, så kan forsikring påvirke økonomien til den enkelte i stor grad. Forsikring er en del av livet i det vestlige samfunnet vi lever i. F.eks. er bilforsikring pålagt ved lov, ved opptak av lån for huskjøp kreves det husforsikring osv. Ved slike krav går vi muslimer ofte til anskaffelse av forsikring uten å tenke noe særlig over hvordan slike handlinger er i henhold til islam. I prinsippet er ikke forsikring tillat i islam, og vi skal nå se nærmere på begrunnelsen for dette.

Forsikring inneholder elementer av både rente (riba) og gambling (qimar). Rente er et element som er knyttet til det faglige i forsikring, og som mange allerede vet så er ikke rente tillat i islam. Dermed blir også forsikring regnet som ikke tillatt.

 bism

Islam har retningslinjer for hvordan muslimer skal praktisere sin hverdag. Blant disse har islam retningslinjer for hvordan muslimer skal disponere sin økonomi. Ved et uhell, f.eks. brann, tyveri, vannlekkasje, så kan forsikring påvirke økonomien til den enkelte i stor grad. Forsikring er en del av livet i det vestlige samfunnet vi lever i. F.eks. er bilforsikring pålagt ved lov, ved opptak av lån for huskjøp kreves det husforsikring osv. Ved slike krav går vi muslimer ofte til anskaffelse av forsikring uten å tenke noe særlig over hvordan slike handlinger er i henhold til islam. I prinsippet er ikke forsikring tillat i islam, og vi skal nå se nærmere på begrunnelsen for dette.

Forsikring inneholder elementer av både rente (riba) og gambling (qimar). Rente er et element som er knyttet til det faglige i forsikring, og som mange allerede vet så er ikke rente tillat i islam. Dermed blir også forsikring regnet som ikke tillatt.

Kjensgjerning om at forsikring er gambling kan forklares på følgende måte: Ved inngåelse av en forsikringskontrakt avtales det at man skal betale en pris for avtalen. Tilbakebetalingen av dette beløpet er derimot usikkert. Ved et uhell kan man oppleve å få igjen mer enn det man betalte. På den andre siden kan man også oppleve å ikke få noe ved et uhell slik at man kan komme i en situasjon hvor man betaler inn til et forsikringsselskap uten å få igjen noe. En slik situasjon hvor det er knyttet usikkerhet til hva som vil bli utfallet av kontrakten, kan betegnes som sjansespill og blir dermed gambling.

Slik forsikringssystemet er bygget opp i den vestlige verden, så strider det også mot et annet prinsipp i islam som går på ”al-gharar”. Dette går ut på at hvis en kontrakt er utformet slik at hvis den ene parten taper, så vinner den andre og motsatt, så kan det defineres som gharar. De fleste forsikringsselskapene i vesten er i form av aksjeselskaper, og som har som formål å tjene penger for sine aksjonærer. Dette kan skape motstridende interesser i forhold til gharar. Et selskap vil tjene penger på bekostning av at forbrukere innbetaler til forsikringsselskapet uten at de nødvendigvis får noe igjen i form av materielle verdier. På denne måten vil altså forsikringsselskapet tjene penger basert på en forretningsmodell som er gambling. Uhell er tilfeldige og kan dermed betegnes som sjansespill. Ett år kan det hende at det skjer lite skader, og dermed vil forbrukere ikke få igjen noe av sine innbetalinger og forsikringsselskapet vil vinne på dette veddemålet. Hva er forskjellen på en slik virksomhet og det å spille på casino, som også styres av tilfeldigheter?

Dette setter ikke bare krav til muslimske forbrukere å ikke kjøpe slike forsikringskontrakter, men også til investorer som investerer i forsikringsselskap. Investorers inntjening vil basere seg på tilfeldigheter (og gambling), og dermed er også dette motstridende i henhold til sharia.

Etter å ha lest dette, så vil mange muslimske brødre og søstre tenke at tanken bak forsikring er jo å sikre den enkle forbruker mot uhell, som det ressurssterke forsikringsskapet hjelper til med. Ved et uhell, f.eks. et hus brenner ned, så vil forsikringsselskapet betale for å bygge opp huset igjen. På denne måten vil forbrukeren med sine begrensede økonomiske midler slippe å bli økonomisk ruinert. Hvorfor er det motstridende i henhold til sharia likevel? Grunnen er hovedsakelig slik som nevnt over at det ikke er lov å tjene på tilfeldigheter, som forsikring baserer seg på. Det er verdt å merke seg at denne beskrivelsen av forsikringsvirksomheten er slik den ser ut i dag, og som stammer fra forretningsmodeller som ikke er inspirert fra sharia-lovgivningen.

Siden tidenes morgen har individer hatt behov for å sikre seg mot økonomisk ruin, og funnet frem til løsninger som har fungert. Noen av disse kan være noe sammenliknbare med dagens forsikringsverden. Fra vår profets (Allahs fred og velsignelse være med ham) tid var det vanlig med systemer hvor en gruppering muslimer gikk sammen og hjalp hverandre hvis det inntraff et uhell. Et slikt system som baserer seg på at en gruppe mennesker tar ansvar for hverandres økonomi hvis et uhell skulle inntreffe, kalles for ”aqila”. Dette ble også bl.a. praktisert mellom muslimer i Makka (muhajirin) og Madina (ansar), og noen mener også at dette var grunnlaget for tanken bak gjensidige forsikring. I et slikt tilfelle har medlemmene av systemet gjensidig forsikret hverandre. Hvis det skjedde et uhell så gikk det utover alle og ikke bare et individ. Et slikt system som baserer seg på gjensidig ansvarliggjøring ovenfor hverandre er ikke motstridende i henhold til sharia, og er akseptert både av muslimske jurister og vår kjære profet Muhammad (Allahs fred og velsignelse være med ham) i sin tid. Vi kaller et slikt system for islamsk forsikring.

Islamsk forsikring ble først etablert i begynnelsen av det første muslimske århundre. Dette var en tid hvor araberne ekspanderte deres handelsforretninger til India, det indiske subkontinent (består nå av bl.a. Indonesia, Malaysia og Filippinene) og andre asiatiske land. På sine lange handelsreiser opplevde de uhell og sjørøveri, og som ga store tap. Da gikk handelsmennene sammen og etablerte en løsning for dette, som baserte seg på islamske prinsipper om å gjensidig hjelpe hverandre og samarbeide for å gjøre riktige og anstendige handlinger. Løsningen gikk ut på å opprette et fond hvor de satte inn midler før de startet sin reise. Fondet ble brukt til å betale for erstatninger til medlemmer som opplevde tap p.g.a ulykker under reisen. Senere ble denne modellen kopiert av europeere, og som etter en tid ble mer kjent som marineforsikring.

Oppsummeringsmessig kan man si at det er enighet om at forsikring som baserer seg på samhold og hvor flere individer går sammen for å ta gjensidig ansvar for hverandre er i henhold til islam. Hvis det derimot er en forsikring hvor den ene vil vinne på den andres tap, er den ikke i henhold til islam.

Vi som lever i Norge opplever at lovgivning og systemet gjør at vi blir nødt til å inngå forsikringsavtaler for å i det hele tatt komme noen vei, bokstavelig talt. F.eks. når man kjøper en bil, så blir vi nødt til å tegne såkalt ansvarsforsikring på bilen for å få lov til å kjøre på veiene. I en situasjon hvor man er pålagt å inngå en forsikringsavtale pga lovgivning i landet, så er det lov å inngå en slik avtale i henhold til sharia hvis man ikke har noe annet valg. Det er verdt å merke seg at en slik avtale må være pålagt av myndighetene og ikke blir inngått frivillig.

I arabiske land er moderne islamsk finans i utvikling med et voldsomt tempo, og her inkluderer det også løsninger for islamsk forsikring, kjent under navnet Takaful. Flere vestlige finansselskaper har begynt å tilby finansprodukter som baserer seg på sharia prinsipper, bl.a. Takaful. I Norge har vi imidlertid ikke sett så mye til slike løsninger, som kanskje kan skyldes det begrensede markedet av muslimer i Norge i forhold til andre land. Likevel burde vi se frem til slike løsninger som kan hjelpe oss med å leve i moderne samfunn hvor vi samtidig kan praktisere religionen vår enda bedre.

София plus.google.com/102831918332158008841 EMSIEN-3